Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Etter noen års pause kom våre montenegrinske venner tilbake, riktignok måtte det bandet som egentlig vant den nasjonale finalen diskes da låten hadde vært fremført litt for lenge siden, så da var det Nina Zizic som fikk dra til Basel med låten «Dobrodosli».

Velkommen betyr tittelen hvis jeg skal kunne stole på Google-translate og naturligvis ønsker vi land som ikke har deltatt på en stund velkommen tilbake, men siden dette var deres deltagelse nummer 13 spørs det vel om ikke det var et ulykkes tegn som bare gav dem 12 poeng, poeng de bare fikk fra naboen Serbia, så Nina hadde i hvert fall den beste gjennomsnittspoengsummen av alle som deltok i år.

Det publikum i alle andre land enn Serbia ikke helt falt for var en stor ballade, sånn passe dramatisk fremført, passe upåklagelig vokal, men nok i de flestes ører litt vel i overkant kjedelig rett og slett og jeg føler vel at folk flest ikke følte helt hva låten egentlig handlet om.

Hvem som kom på ideen med dyne-kjolen kan man jo bare lure på, den tok vel muligens bort litt vel mye av oppmerksomheten fra låten også og mange nok slike forstyrrende elementer jobber som oftest mot en låt.

Og så må det påpekes at det faktum at publikumlyden som EBU selv hevder ikke «flikkes på» helt mangler på mange av låtene når man ser på dem i ettertid og da blir låtene flatere og mangler helt den nerven som kommer når publikum reagerer på en låt, greit nok at man kanskje vil fjerne «negativ» lyd, men de som ser på TV lures til å tro at stemningen i salen er annerledes enn den egentlig er.

Montenegro feirer i år 10 års jubileum for siste finaleplass, la oss håpe de kommer tilbake til beste år med en knall låt som tar dem til finalen, det fortjener de faktisk.