Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Med like mange poeng som Belgia, men med poeng fra 8 land i motsetning til Belgia som «bare» fikk fra 4 land knep Klemen fra Slovenia 13.plassen i den første semifinalen, men når vi slår alle landene sammen faller han ned til 34.plass.

«How Much Time Do We Have Left” høres unektelig som en dramatisk låt og dramaet bestod i at konen hans hadde fått en kreftsykdom som legene spådde ville ha verst tenkelige utfall.

Heldigvis skjer det medisinske undre og konen han sluttet seg sammen med ham på scenen mot slutten av låten og man skulle jo tro at det skulle føre til at intet øye var tørt.

Det skjedde ikke, ballader var åpenbart ikke helt tingen denne sesongen og det skulle vise seg å synge bare på engelsk heller ikke var noe stort sjakktrekk, alle de fem låtene som ikke tok seg videre fra semifinale 1 var sunget kun på engelsk, det var faktisk bare Kyle Alessandro som tok seg videre til finalen av de som valgte å synge på det språket.

Selv falt jeg veldig for denne låten, men som passe vanlig når jeg liker noe så bryr ikke resten av Europa seg om det og jeg skjønner jo at hvis man ikke gripes av innholdet i låten kan denne låten fort føles ganske så kjedelig.

Nå var kanskje ikke startposisjonen til Klemen veldig fordelaktig, klemt mellom Polen og Estland, men jeg synes fortsatt at det som skjer på scenen har den rette mengden innlevelse og styrke i fremføringen.

Det er mulig at de glade familie-bildene som ble vist på begynnelsen av låten forvirret noen og den greia med at han hang opp ned føltes vel av mange bare rart og unødvendig.

Alt i alt ble dette antagelig litt for forglemmelig for de fleste og rett etterpå skulle de jo serveres kaffe og det føltes kanskje mye mer fristende.

Vi får håpe våre slovenske venner frister med mer mottagelig musikk til neste år, hvis de deltar da, de er også en av landene som er i tenkeboksen spesielt på grunn av resultatet i telefon-avstemmingen.