Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Et land som virkelig skal ha for at de prøver så hardt som bare det er våre spanske venner, men til tross for all innsatsen siden 2005 har de bare vært på topp-10 3 ganger og 2 av de plasseringene var en tiendeplass og for liksom å fremme hvor «dårlig» det ofte går hele 14 ganger har de endte på tjuendeplass eller dårligere.

Vedkommende som fikk heller dårlig betalt for innsatsen sin i år het Melody og låten het «Esa Diva» som betyr den divan og det var vel kanskje det hun prøvde å være på scenen uten at de som stemte kanskje helt følte av diva-stemningen helt krøp under huden på dem.

Juryene var bare sånn passe fornøyd med dette da de gav låten 27 poeng, men når folket bare mente at Melody fortjente 10 poeng så gav den totale poengsummen den nok en plassering på 20-tallet og med unntak av den albanske juryen som mente dette var finalekveldens nest beste låt var det kun strøpoeng å hente for den divaen med opprinnelse så vidt jeg husker fra samme by som Kyle Alessandro har familie i.

Som vanlig når en spansk artist entrer en ESC-scene er det med så mye energi og pasjon at man nesten blir litt sliten av å se på og som nesten vanlig føler jeg vel at det har blitt vel mye tran i kosten på den om synger og det blir på kanten til litt parodisk det som skjer.

Det er liksom ikke måte på hvor mye det skal vrikkes på hofter, hvor mye sexy kropp som skal vises og at pasjonen i låten skal skrikes ut til de tilstedeværende og de som ser på TV.

Tror vel de fleste som stemmer synes dette blir rett og slett for mye av det gode, dog skal de ha for at de stort sett sender artister som har styr på det vokale, mitt råd blir vel heller å tone ting litt ned så kanskje de endelig kan ta en seier hjem, det har de nå ventet over 55 år på å gjøre så jammen på tide snart.