Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

La oss ta det positive først. Både det faktum at vi fikk starte finalen som må sees på som en slags hedersbevisning til artisten som opptrer og artisten som opptrådde Kyle Alessandro burde fått kongens fortjenestemedalje for den innsatsen han la ned på scenen og i ukene før finalen, for maken til fokusert artist skal man lete lenge etter og i den grad man skal være misfornøyd med en 18.plass faller ingenting av det ansvaret på artistens skuldre, hans innsats stod til gull.

Nå var det vel få av oss som trodde at vi hadde en vinnerlåt på gang og på oddsen lå vi på en plassering på siste femtedel av resultatlisten så slik sett var 18.plass litt over forventet, men langt unna noe vi skal være stolte av og hva skyldes nå det da?

Tror vel ikke helt at Kyle Alessandro fikk frem det egentlige budskapet i låten «Lighter» på en skikkelig måte og hvis ikke kommentatorene i de respektive landene fortalt om at dette var inspirert av morens kamp mot kreft om hennes budskap om ar artist-lyset i Kyle sine øyne aldri måtte slutte å skinne uansett hvordan ting gikk, var ikke det mulig å forstå ut av den sceneopptreden vi fikk se på scenen i Basel.

Det som gjorde at vår egen låt ikke slo mere an enn den gjorde var både at låten var litt for typisk boybandlåt, vokalt går det stort sett greit med noen få feilskjær og selve sceneshowet er veldig langt unna nyskapende og ting vi i grunn har sett før og slik sceneshow har utviklet seg i ESC litt gammeldags vil jeg nesten påstå.

Den norske og armenske låten så nesten forvirrende lik ut i deres respektive nasjonale finaler, men det var bare en av dem som fikk en totalrenovering, vi norske kostet på oss en liten oppussing og det holder rett og slett ikke i denne konkurransen og eneste grunn til at vi likevel slo Armenia var vel at vår låt hadde akkurat så mye mere publikumstekke.

Og man kan jo bare lure på hvorfor man tok med denne break-danseren, han forsvant stort sett i flammehavet og i mørket på scenen og imponerende som han sikkert var hadde han vel lite egenverdi i selve fremføringen.

Det er liten tvil at vi har artistene og låtskriverne som skal til får å ta oss høyt opp på resultatlisten, men ESC har og vil forbli en visuell greie også og der har vi mil etter mil å gå før vi kommer på et høyt europeisk nivå spør dere meg, men har litt tro på at radar paret Tarjei og Mads klør i fingrene for å komme dit, jo fortere jo bedre.