Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Av og til er det vel slik at hvis man i sin nasjonale finale har en heller lite minneverdig vokal på fremføringen sin så setter det veldig fast i ukene frem til ESC og mange har derfor liten tro på at du skal gjøre det bra når man kommer til den internasjonale finalen.

Den tyske duoen Abor & Tynna som vel egentlig begge har østerriksk pass led vel denne skjebnen i år mange hadde vel trodd at de med låten «Baller» skulle få lov til å kjempe om sisteplassen eller ett sted i nærheten, et landskap våre tyske venner altfor ofte har endt i de senere årene.

Hele 7 plasseringer på 25.plass eller dårligere siden 2015 er ikke mye å skryte av, men denne søskenduoen med en far i Wiener-filharmonien fikk faktisk en 15.plass med sin låt som er en bra plassering til dette landet å være faktisk.

Når Atilla og Tünde Bornemisza, som de egentlig heter, entret scenen fikk vi se noen som etter min mening klarte å få inn energien i låten i fremføringen og da er man på rett vei, Tynna som er vokalist har fortsatt en vei å gå for å bli en vokalist det ryker av, men det var forbedring fra den tyske finalen.

Alt i alt blir vi med på en fest som jeg tror ganske så mange fikk fot på og her var jury og publikum rørende enige, kun 3 poeng mer fikk våre tysk-østeriske fra juryen enn fra folket, overbevisende enighet med andre ord.

Og for de som lurer, broren i denne søskenduoen Abor kan spille cello så den selvlysende celloen var ikke vare en kul rekvisitt.

To år på rad har dette landet endt sånn midt på resultatlisten, skal de jobbe seg lengre opp på resultatlisten neste år mon tro.