Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Gjensyn av artister i ESC er noe man så absolutt kan like og når den artisten er din favorittartist fra 30 år tilbake, samme år som jeg opplevde min første norske seier til stede i hallen er det veldig stas.

Og som om dette ikke var godt nok, også i år klarte Justyna Steczkowska å ta hjem trofeet for å være min favorittlåt, låten «Gaja» er minst like bra som låten «Sama» var for 30 år siden og det verste er jo at damen ikke så en dag eldre ut enn hun gjorde tilbake i 1995.

Man kan jo nesten lure på hva de har i vannet det Justyna bor til vanlig, noe som hindrer aldring er det åpenbart for denne damen slo ut alle da andre artistene, kvinne som mann, unge som eldre, i noe at det mest heseblesende jeg har sett på en ESC-scene noen gang.

Og det uten at det gikk nevneverdig ut over det vokale som åpenbart er noe denne polske pop-gudinnen har stålkontroll på i tillegg til alle krumspringene hun gjorde på scenen.

Hele fremføringen er akkurat så storartet som låten tilsier at den skulle være og vi blir brakt inn i et univers som er magisk og storslått og når damen heises i været er det liksom vare det man forventer skal skje i denne fremføringen.

Det er mulig de som så på syntes det ble vel heseblesende til tider og det er mulig at Justyna kunne vunnet på å ha tonet ting litt ned til tider, mulig det ble litt vel voldsomt til tider for litt sarte sjeler.

Underlig nok fikk denne låten bare 17 poeng fa juryen, overraskende lavt spør dere meg, folket var straks mere gavmilde med sine 139 poeng sin sjette beste plassering gjennom tiden, skandaløst lavt etter min mening, men hvem hører på meg liksom, våre polske venner stiller stort sett med noe veldig uvanlig eller veldig vanlig pop, hva bringer neste år kan man jo bare lure på.