Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Fjorårets ESC ble en veldig urolig greie for våre nederlandske venner all den tid de ble diskvalifisert etter at de enkelt hadde tatt seg videre fra sin semifinale og hva som egentlig skjedde for at de ble kastet ut av konkurransen virker det som aldri vil komme frem.

Med det i bakhodet var det ikke rart at det tok sin tid før nederlandsk TV valgte å være med i år, men heldigvis brukte de ikke så lang tid på å velge artisten Claude som som vanlig holdt jeg på å si, var han med på å lage sin egen låt som het «C’est La Vie»

Sånn er livet betyr vel omtrent det og med en bakgrunn som flyktning fra Kongo og det faktum at han ikke fikk gått på skole før han kom til sitt nye hjemland i 9-års-alderen er det mulig det er et uttrykk han og hans omgivelser har brukt av og til.

Underlig nok etter min mening fikk Claude over 3 ganger så mye poeng fra juryen som fra folket og han ble dermed en del av de låtene som fikk overraskende dårlig betalt fra folket for innsatsen på scenen, uforståelig da dette var en låt som burde ha appell til mange.

Selve fremføringen er kanskje litt vel kunstnerisk på en måte som fenger jurymedlemmer og kanskje ikke så mye «vanlige» folk og det kan kanskje være grunnen til den heller dårlige poengbetalingen fra dem.

Selv om det ikke ble skuffet på det vokale området fremstår mye av fremføringen som en smule rotete etter min mening og det mangler en historie jeg kan forholde meg til og jeg synes han har litt for lite kontakt med kameraet, men heldigvis mot slutten så «møter» han den yngre versjonen av seg selv og fremføringen avsluttes med at han må gråte en liten skvett faktisk, det var et vakkert øyeblikk.

Som en av original-landene i ESC er det kjekt å se at de er tilbake til neste år, de holder seg stort sett på den vanlige pop-veien i sine bidrag og det vil vel overraske stort om det skjer noe annet neste år, selv om det hadde vært gøy med noe virkelig sært fra dette landet.