Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter og tittelen henspiller til det østeriske bidraget tilbake i 1962.
Klokken 04:00 stod jeg opp og gjorde meg klar til Wien-tur, flyet gikk allerede klokken 07:00 så den var bare 09:15 da jeg landet i Wien, bagasjen kom fort, taxien jeg hadde forhåndsbestilt var på plass og etter en kjapp kjøretur var jeg fremme på hotellet en liten time etter at jeg hadde landet.
Det var litt for tidlig til å sjekke inn, så jeg bestemte med da like godt å dra til hallen der ESC skal være og hente akkrediteringen sin og det er nå litt underlig det der med husken din, da jeg kom opp fra T-banet-stoppet ved hallen kjente jeg meg plutselig veldig igjen og visste helt klart hvor jeg skulle gå.
Utleveringen av akkrediteringen gikk kjapt og greit og våre østeriske venner er av det gavmilde slaget, er man akkreditert som journalist som jeg er fikk man alt det dere kan se på bildet.
Tilbake på hotellet var rommet klart så da kunne man pakke ut og ta seg en liten tur i sentrum av Wien, man bor da sentralt må man vite og det skal denne byen ha, de har sin andel av pene bygninger.
Pene butikker har de også og da jeg var innom Zara-butikken dukket ingen ringere enn Jonas Lovv opp, han hadde noen shoppe-behov som skulle dekkes, men han hadde det travel da han skulle i et intervju, så det ble med en kjapp prat og intet bilde, selv norske ESC-artister må få ha litt privat-tid i de hektiske ESC-ukene og det var i grunn smart han shoppet denne uken, neste uke er det nok mange flere som vil kjenne han igjen på gaten i Wien.
Med litt lite søvn siste natt fikk jeg lurt inn en liten kjapp lur før jeg gikk ut igjen, da stod det middag og ESC-quiz på planen, middagen var kjapt gjennomført og for å komme med til den baren for quizen skulle finne sted måtte jeg ta T-banen en liten tur.
På vei inn der traff jeg delegasjonsleder Mads Tørklep og noen andre i delegasjonen, han kunne fortelle at alt gikk etter planen når det gjaldt opptredenen til Jonas på scenen, selv hadde han sammen med noen andre i delegasjonen vært på tur til en vingård utenfor Wien, men der fikk de ikke prøvesmake på vinen, så en aldri så liten miniskandale der.
Grunn til at jeg dro på quiz var at jeg hadde sett en av mine østeriske Facebook-venner hadde annonsert for det og siden jeg hadde kvelden fri kunne jeg jo dra innom for å se hva dette var for noe, men siden de manglet lag ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å være med og da tenkte jeg at det kunne jeg jo gjøre.
Dette arrangementet fant plass på en skeiv bar og jeg ble satt sammen med to østerrikere som var der for å støtte de skeive og som ikke hadde peiling på ESC, så egentlig var jeg alene mot lag som hadde opptil 5 medlemmer og da kan jeg med stolthet fortelle at jeg kom på en etter min mening fin 3.plass.
Jeg valgte å kalle laget Team Crazy da det er akkurat det å delta i en quiz der det skiftes mellom tysk og engelsk og spørsmålene av og til hadde veldig vag ESC-tilskytning, vi ble blant annet vist en liste med 6 navn fra ESC-historien og spurt hvem av disse som hadde hatt sete i Europaparlamentet og jeg er ikke kar i å huske hva som var det rette svaret av, jeg vet bare at Åse Kleveland ikke var blant dem.
De som arrangerte dette, var en stor smule uorganisert så det tok lang tid før hvilken poengsum det enkelte lang hadde fått ble annonsert og hva som var rett svar på spørsmålene og på det tidspunktet hadde publikum begynt å bli litt høylytte så det var vanskelig å høre hva som ble sagt.
Premien til oss som kom på tredjeplass var en flaske vin som jeg galant nok gav til damen på laget, ikke at hun egentlig fortjente den, hun fikk lov til å svare på en ting og korrigerte da mitt opprinnelige rette svar til et galt et, men alt i alt var dette en hyggelig aften og jeg er klar for en dag til som turist, på lørdag begynner ESC-alvoret for meg.
