Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter og tittelen henspiller til det østeriske bidraget tilbake i 1962.
Da var mandagen i ESC-uken over og alvoret har begynt og tradisjonen tro ser man første generalprøve fra salen og det jobbes hardt med at scenen skal skinne de siste timene før showene starter som dere kunne se på bildet til dette blogginnlegget.
Fikk vært bittelitt turist før det braket løs, bra løs gjorde regnværet her i Wien også, men jeg slapp unna det meste, tuslet en tur innom noe som heter Hundertwasserhaus som er en slags kunstnerlandsby som har sin egen særegne arkitektur, men i bunn og grunn var dette en turistfelle.
Når man ser et show i salen får man et visst inntrykk av showet, men man må se det på TV-skjermen før man virkelig får et skikkelig inntrykk og kan bedømme låtene skikkelig og det gjorde jeg altså på kvelden.
Når man tusler rundt på pressesenteret kan det plutselig skje at noen av årets artister er der, jeg følte med veldig heldig da gutta fra Portugal stod der og jeg fikk fortalt dem at de har min favoritt-låt i år.
Og tror du ikke de hadde en liten gave på lur, slike tørklær kan brukes av begge kjønn og er derfor veldig anvendbart.
Men, tilbake til showet, en ting irriterer meg nesten grenseløst og det gjelder mange av bidragene, den utstrakte bruken av innspilt vokal blir på grensen til provoserende når du ser at artisten ikke synger, men vokal hører du likevel og ikke all vokal er nødvendigvis direkte koring, snart bør denne konkurransens navn endres til EVC, Eurovision Visual Contest, det visuelle styrer det meste kan det virke som.
Dog, det blir flotte TV-bilder og tror nok at mange stemmer både med ørene og øynene når de skal stemme, jeg har skrevet noen ord med inntrykk om hver av de låtene som fremføres i semifinale 1 (unnlater dog de direktekvalifiserte).
Moldova – For en pangstarter, topp stemning
Sverige – Kul låt, men energifattig artist
Kroatia – Stor, sterk og kraftig fremføring
Hellas – For en energibombe på scenen
Portugal – Årets vakreste låt, dermed basta
Georgia – Svak vokal og rotete låt
Finland – Det oser vinnerlåt her definitivt
Montenegro – Mye skrik og lite ull
Estland – Sjarmløs og intetsigende dette dessverre
Israel – Flott vokal, men mangler sjel
Belgia – Dette var tøft som stålis
Litauen – Underlig og rar, skrikete fremføring
San Marino – Svinger som bare rakkern dette
Polen – Rotete og forvirrende, vokalmessig sterk
Serbia – Mørk, dyster og veldig tøff
Dette er den semifinalen der kampen om de 10 finaleplassene er tøffest, det skiller ikke mye mellom 9 og 13 plass hos oddsen og etter å ha grublet litt tror jeg følgende 10 land tar seg til finalen:
Moldova, Sverige, Kroatia, Hellas, Portugal, Finland, Israel, Belgia, San Marino og Serbia.
Portugal og San Marino er en smule ønsketenking og frykter vel at Polen tar plassen fra en av dem, jeg blir fornøyd uansett utfall så lenge min favoritt Portugal tar seg videre.
Som vinnerkandidat har faktisk Finland svekket seg litt mot Hellas, det tror jeg vel mer skyldes ivrige grekere enn at Finland har gjort seg bort, det var de faktisk milevis unna å gjøre.
I kveld får vi se hvor rett jeg hadde, spennende blir det uansett.
