Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter og tittelen henspiller til det østeriske bidraget tilbake i 1962.

Når det er norsk semifinale-dag er det kun et ord man ønsker programlederne skal si etter 23:00 på kvelden og det er ordet «Norway» og som tredje land sa de det og jubelen kunne slippe løs, vi har ligget litt sånn i ingenmannsland på oddsen, men Jonas fikset biffen og sendte oss til finalen, noe som var veldig fortjent.

Selv startet man dagen på et fan-treff med selveste sjefen for ESC Martin Green, han pratet mye, mest om åpenbare ting, men viktigst for oss fans var vel at han fortsatt ønsker et samarbeid med fan-klubbene, selv om EBU har startet en slags fanclub (Eurofan) på sine nettsider.

Foto: Morten Thomassen

Deretter var det rett til pressesenteret og siste generalprøve før semifinalen braket løs og allerede der kunne man ane en bergenser i storform, midt under den fremføringen bad han publikum om å synge med og noen små deler av låten lot han koristene gjøre hele jobben og han bare koste seg på scenen, her hadde vi en superklar artist.

Mellom de to showene i går hadde EBU en pressebriefing som mye handlet om Eurovision Asia og litt om pausenummeret til JJ og EBU er åpenbart for gjenbruk for hvem andre enn Christer Bjørkman dukket opp som en av de ansvarlige for den nye konkurransen i Asia og da han stod sammen med fjorårets vinner måtte man jo ta et bilde

Foto: Morten Thomassen

Men, hovedsaken i går er og blir semifinale 2 der Jonas forhåpentligvis skulle ta seg til finalen, her på pressesenteret må jeg dessverre meddele at interessen for Jonas er lav, da Jonas fremførte sin låt var det kun norsk presse som engasjerte seg mens låtene fra Bulgaria, Kypros og Danmark hadde stor appell i rommet.

Heldigvis kommer det ikke mange stemmer fra dette rommet og rapporter fra salen fortalte om høy stemning under det norske bidraget så alt kan tyde på at Jonas har publikum i sin hule hånd.

Om showet kan jeg si at programlederne ble vel hakket bedre, åpningsakten var morsom, men vedkommende som har bestemt over hva man skulle ha om pauseinnslag burde fått en kraftig reprimande, var en fremføring av en amerikansk disco-banger fra de hine hårde dager virkelig det beste de kunne komme opp med, i presserommet ble pauseinnslagene brukt til å jobbe eller gjøre andre nødvendige ærend, å engasjere seg i dem gjorde veldig få.

Men, heldigvis, det er låtene vi skal stemme på og det ramlet inn nok stemmer til å Norge tok seg videre og for en gangs skyld hadde oddsen helt rett i hvilke 10 land somtok seg videre og selv hadde jeg 9 rette på min gjetning, fornøyd med det.

Rett etter showet trakk Jonas sin plass i finalen og endte på siste halvdel og jeg ble meget overrasket da startrekkefølgen kom.

Foto: EBU

Siden vi hadde startet sist i semifinalen forventet jeg at vi ville komme en plass mellom startnummer 13 og 17, men nei da, produsenten for showet må ha et aldri så lite crush på Jonas for vi fikk startnummer 23 og siden startnummer 25 allerede var tatt av Østerrike fikk vi per definisjon nest siste startnummer ledig.

Bare fryd og gammen og i dag er det to generalprøver for finalen og siste i kveld er juryprøven så Jonas må være påskrudd igjen, vet han hadde lyst på en tur på McDonalds i går, men han ble sendt rett hjem i seng, men i løpet av dagen håper jeg han får seg en stor feit saftig burger, det fortjener han.