Kirsti Sparboe gikk bort 19. juni 2026.
Ved Kirsti Sparboes tragiske død, 79 år gammel, blir man først klar over hvilken stor kunstner hun egentlig var. Dernest hvilken innflytelse hun hadde på kommende generasjoner.
Kirsti fra Tromsø kunne alt. Det lages ikke slike stjerner lenger.
Hun hadde en strålende stemme og kunne leve seg inn i en situasjon med få ord som hun formidlet – uansett genre. Hun VAR sangen. Og så var hun en formidabel skuespiller.
Kirsti var ubeskrivelig. På scenen kom musikaliteten til gode der hun i komedier med bl.a. Wesensteen (Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr) hadde tempoet og timingen fra musikken. I skuespill eide hun scenen, selv i små øyeblikk. I tillegg var hun «en av gutta» som ikke stumpet røyken før i desember i fjor.
Som kunstner var hun streng mot seg selv og kresen i samarbeidspartnere. Hun vant norsk MGP med «Karusell i 1965 , «Dukkemann» i 1967 og «Oj, oj så glad jeg skal bli » i 1969. Sistnevnte toppet VG-listen i ukesvis mens akademia fordømte komponist Arne Bendiksen og artisten på tv. Kirsti pratet dialekt i en tid der «nordlendinger» var forbudt å leie rom. Hun vant og nasjonen elsket den fremadstormende jenta.
Senere utviklet hun seg som skuespiller til flotte kritikker. Hun var usedvanlig vakker og troverdig i Stompa-filmen og ble teenager-idol, som det het da. Sanglig hadde hun en stor karriere med daværende ektemann Benny Borg. Hun var gift tre ganger. I de såreste balladene kan man høre lengselen som stemmen forklarer, men ikke hjernen.
Kirstis stemmeprakt inspirerte mange jenter. Selv sa hun alltid det «var en jobb». Hun var alltid på jobb. Fra første møte i joggebukse til klar for prøve i krystall-ballkjole. Utsolgte hus. Hun hadde dette magiske, uforklarlige som trollbandt folk.
Vi i senere generasjoner må huske på hva Kirsti Sparboe og hennes medsøstre gjorde for alle oss som kom etter. Sparboe var seg selv. Til tross for stor suksess i daværende Vest-Tyskland ( «Ein Student aus Uppsala») og andre, ville hun ikke bli superstjerne. Hun ville være hjemme.
Det var ikke Grand Prix-slagerne, men «Hjem» som ble hennes største hits, og slagere som » En sommer er over» , «På verdens tak», «Nordlandsnetter»,»Nå og for alltid» og «Livet er herlig».
I ettertid kan man si at hun benyttet Grand Prix som et springbrett for videre karriere. Det er OK, det skjer også i dag. Men så er det disse tre minuttene direkte på tv som skiller. De avgjør alt. I leken med kameraet, var hun overlegent.
Kirsti fra Tromsø vant hele Norge. Vi takker deg!
ESC Norge lyser fred over Kirstis minne 🕯️
