Lørdag kveld var tiden inne. Etter måneder med utallige gjennomlyttinger, analyser og synsing – skulle vi endelig få vite hvem Europa virkelig omfavnet i år.
På forhånd var det så jevnt at det var få, om noen, som egentlig kunne spå utfallet av kvelden. Årets Eurovision-sesong har vært særdeles god, med mange sterke låter og artister – og med tidenes kanskje største variasjon og sjangerbredde. Her hadde vi pop, metall, opera og countryrock i skjønn forening, og det var nok flere som underveis stilte seg spørsmålet om hvem som egentlig skulle vinne dette. Det var mange fine perler som ble levert på rekke og rad her, som til sammen utgjorde en heidundrande flott finale.
Det ble en annenplass på Eleni Foureira fra Kypros. Foto: Andres Putting/eurovision.tv.
Skåret i gleden var da en mann klarte å komme seg opp på scenen til Storbritannias SuRie og gripe mikrofonen hennes. Mannen skal ha stormet scener også tidligere, deriblant under den britiske versjonen av Gullruten i fjor og fjorårets The Voice-finale i Storbritannia. Han skal visstnok også ha stormet en direktesending holdt av BBC-programleder Stephen Nolan i Belfast i oktober i fjor. Fra Oslo 2010 husker vi fortsatt Jimmy Jump og i Kiev i fjor klarte også en mann å komme seg opp til Jamala på scenen. Mange stiller nok nå et spørsmålstegn ved sikkerhetsopplegget rundt scenen.
Foruten denne hendelsen gikk arrangementet velsmurt for seg, og i pausen fikk vi et gledelig gjensyn med fjorårets vinner Salvador Sobral. Først sang han sin helt nye låt ‘Mano a Mano’, før han tok fjorårets vinnerlåt sammen med en av de mest kjente utøverne av brasiliansk samtidsmusikk, Caetano Veloso. Kveldens kanskje vakreste høydepunkt? Se fremføringen igjen her:
Da juryavstemningen startet var spenningen til å ta og føle på. 12-erne fløy ut i litt forskjellige retninger, men noe overraskende var det Østerrikes Cesar Sampson og Sveriges Benjamin Ingrosso som plutselig dro litt fra hos fagjuryene. Norges 12-er, som ble levert av JOWST og Aleksander Walmann, gikk derimot til Tyskland og Michael Schulte.
Det ble tidlig klart at Norge ikke var noen juryfavoritt i år, men Alexander Rybak klarte å sanke totalt 84 poeng, og overraskende nok 12 poeng fra Italia. Østerrike ledet det hele etter at fagjuryene hadde sagt sitt, men seerstemmene ville det annerledes. Her rykket Israel til slutt fra, og det ble klart at det var Netta og hennes ‘Toy’ som gikk av med seieren. Netta fikk totalt 529 poeng, etterfulgt av Eleni Foureira og Kypros som sanket 436 poeng. Østerrikes Cesar Sampson endte til slutt på en tredjeplass med 342 poeng. Tyskland og Italia fulgte etter på 4. og 5. plass.
Østerrikes Cesar Sampson ble en juryfavoritt. Foto: Andres Putting/eurovision.tv.
For Norge og Alexander Rybak sin del endte det med totalt 144 poeng og en 15. plass – noe som nok var skuffende for mange sett i lys av de skyhøye forventningene. Men en 15. plass er slett ikke noe å skamme seg over i et selskap som dette. Han og danserne gjorde en solid innsats – det var bare ikke dette Europa ønsket seg mest i år. Stig Karlsen uttaler at dette var det sterkeste Eurovision-året i manns minne. En ganske stor fjær i hatten er uansett at Norge vant torsdagens semifinale med 266 poeng!
Vinnerlåten kan se ut til å splitte folket – noen elsker den, mens andre uttrykker stor misnøye. Det som er sikkert er at låten var konkurransens mest originale. Den skilte seg klart ut musikalsk, men hadde også et budskap som traff tidsånden med metoo-kampanjen. Et bakteppe for låten var også Nettas erfaring med mobbing i yngre år. Netta har uttalt at Toy handler om å stå opp mot mobbing og retten til å være den man er.
– Takk for at dere aksepterer forskjeller mellom oss, og feirer mangfold, sa Netta etter at seieren var et faktum. 25-åringen sa også fra scenen at neste år vil konkurransen foregå i Jerusalem, og etter alt å dømme blir det også mest sannsynlig en realitet. Dette ble fjerde gangen Israel vinner Eurovision.
Vi takker Lisboa for et vel blåst arrangement i år, og ser frem mot 2019 i Jerusalem!
