Det er ingenting som slår en god Grand Prix-samtale sammen med andre fans. For når det kommer til Eurovision og Melodi Grand Prix har alle rett, og alle mener å vite hvordan en kan vinne den internasjonale finalen på enklest mulige vis.
Så jeg skal hive meg på. Hvordan skal Norge vinne Eurovision? I en serie kalt «Slik vinner Norge Eurovision» presenterer jeg forskjellige ting som kanskje skal til for at Norge skal vinne konkurransen igjen.
I dag handler det om det lønner seg med intern utvelgelse, eller å ha en finale.
Norge har hatt en lang tradisjon for å arrangere en nasjonal finale for å finne den låta og den artisten som skal representere oss i Eurovision. Bare én gang har NRK valgt det norske bidraget på en annen måte enn ved en finale. I 1991 mente daværende underholdningssjef Totto Osvold og hans redaksjon at de innsendte bidragene ikke holdt mål, og avlyste den norske finalen og plukket ut daværende popstjerneskudd Dag Kolsrud til å skrive låta «Mrs. Thompson» som ble framført av gruppa Just 4 Fun, som også ble satt sammen for anledningen. Det gikk bare sånn passe. Norge endte på 17. plass (av 22) med 14 poeng.
Jeg har gått gjennom samtlige vinnere de siste 40 åra, og har sett hvordan disse har blitt plukket ut i sitt hjemland. Statistikken her er ganske tydelig. Det er én metode å finne det nasjonale bidraget på som fungerer bedre enn de andre.
I teorien kan et land sende hvilken som helst låt, bare den ikke er offentliggjort før fristen satt av EBU, som pleier å være i starten av september, og eller tilfredsstiller reglene fra arrangøren som for eksempel at den ikke skal ha konkret politisk innhold, angripe andre land, inneholde reklame eller være lenger enn 3 minutter.
Så sånn sett kunne NRKs redaksjon satt seg ned og sjekket hitlistene høsten før MGP og sendt den låta med størst suksess. Uten å avholde noen finaler.
Foto: Ukjent / Das Bundesarchiv
Jean-Claude Pascal, som du ser til høyre på dette bildet, er den første artisten som har vunnet Eurovision uten å ha deltatt i en nasjonal finale. Pascal vant for Luxembourg i 1961 med «Nous, les amoreux».
Men blant vinnerne fra 1956 og fram til i dag er kun ni plukket ut via intern utvelgelse: i 1961, 1965, 1971, 1983, 1990, 1998, 2003, (delvis 2004) og 2014. Resten av vinnerne er plukket ut til å representere landet sitt gjennom større eller mindre nasjonale finaler. Noen ganger med flere runder med semifinaler før den store finaler. I en del tilfeller har det også vært vinnere etter artistene er plukket at av kringkaster, mens vinneren har blitt kåret i en finale hvor den samme artisten framfører flere låter.
Dette er for meg et godt, statistisk argument for å beholde nasjonale finaler som utplukkingsmetode for Norge, selv om det hvert år dukker opp en del fans som mener at dersom Norge virkelig vil vinne så skal vi plukke en av Norges best artister, og sette noen av Norges beste låtskrivere til å lage en låt til denne artisten. Selvsagt er ikke denne undersøkelsen helt statistisk vanntett, siden det i hele Eurovisions historie har vært langt vanligere med nasjonale finaler enn intern utvelgelse. Men det er i alle fall ikke slik at de landene som velger intern utvelgelse har bedre sjanse til å vinne enn de som arrangerer nasjonale finaler.
Men det viktigste argumentet for meg for å beholde den nasjonale finalen i Melodi Grand Prix er at for meg er den nasjonale finalen en vel så stor fest som den internasjonale finalen. Et morsomt, underholdende, spennende og stemningsfullt Grand Prix-show en lørdag i februar eller mars er et poeng i seg selv. Helt uavhengig av resultatet i Eurovision.
Her kan du se en oversikt jeg har laget over på hvilken måte vinnerne i Eurovision Song Contest har blitt plukket i hvert enkelt land. På denne linken kan du åpne oversikten.
https://drive.google.com/file/d/1IQlu4IA3_YwS9RicUFtvIT95sr25Q-Le/view?usp=sharing
