Tradisjonen tro: escNorge har lyttet seg gjennom de åtte finalistene til lørdagens delfinale i Ørland.
Her er våre skribenters dom over årets første Melodi Grand Prix-bidrag. For å lese mer om de åtte håpefulle, gå inn på vår MGP-seksjon.
1. Irresistible feat Carl Pritt – Elevator
ANNE NORDBY
Denne tar absolutt ikke heisen opp hos meg. Monotont og dønn kjedelig. Ikke en gang irriterende nok til å få bunnkarakter. Kan med fordel strande på Ørlandet for min del.
CHRISTIAN JACOBSEN
Fengende og interessant blanding av R&B/electronica det her. Låta kan virke litt monoton men henter seg inn p.g.a. en taktfast beat, god vokal hos jentene og suveren rapping av Carl Pritt. Det rykker i dansefoten og det er lett å få låta på hjernen. «Elevator» har definitivt noe i finalen å gjøre.
EIRIK FINBAK
Denne irriterer meg mer enn den fenger meg. Kul sound i introen, men bortsett fra det er låten mest masete og det hjelper ikke på med rappinga på slutten. Jentene er sikkert flinke de, men dette er deseverre langt fra min musikkstil. Jeg lar heisen stå og tar heller trappa….
EIRIK HAGEN
Prøver seg på noe moderne og friskt, men det hjelper ikke når låta er helt flat og ikke går noen vei. Rap-innslaget er heller ikke et pluss for min del. Når det gjelder jentene har jeg ingen store meninger, enda.
EIVIND M. SÆTRE
Jeg synes dette er friskt og moderne, men kanskje noe syntetisk?. Minner meg om noe kanskje Sugababes eller tyske Monrose kunne ha kommet med. Problemet her at det blir noe monotont gjennom tre minutter, men jeg avventer sceneopptredenen for å bestemme meg om jeg liker dette eller ikke. I utgangpunktet er dette både en låt jeg liker.
INGEBORG NAKKEID
Bra stemme. For mye repetisjon.
MARTINE OLSEMYR
Røft, moderne og kult. Liker så absolutt denne, go girl power!
THOMAS STEEN
Funky, spretten start på årets MGP. Moderne rytmer og bra beat – perfekt for en tung styrkeøkt på ditt lokale treningssenter – men det mangler noe på det melodiske, og låten fremstår etter hvert som relativt monoton. Allikevel et proft og småfengende bidrag som får foten til å gå, og her kan jo Carl Pritt faktisk rappe, i motsetning til «kidsa» i delfinale tre
WIVIAN R. KRISTIANSEN
For meg blir dette bare irriterende og monotont. I tillegg er jeg redd for at dette kan bli vondt live; noe a la Makedonia 2000…
2. Kim André Rysstad – Så vidunderleg
ANNE NORDBY
Småpent, og for en stemme det er på denne gutten! Det blir dog ikke toppkarakter, for låten går liksom ikke hele veien. Det blir litt uspennende i det store og hele.
CHRISTIAN JACOBSEN
Denne forsiktige, lille visen passer nok bedre for Ønskekonserten en for MGP. Den er en svakere utgave av den bonderomantiske musikken som vi er vant med og som nordmenn synes å elske. Dessverre tar ikke Kim Andre Rysstad oss noen steder med denne stillestående og kjedelige balladen. Jeg vil gå så langt å si at MGP er feil forum for denne låta.
EIRIK FINBAK
Kim Andre formidler denne sarte visa på et vakkert og overbevisende vis. Sangen minner litt om en julesang, men hva gjør vel det? Hadde neppe utmerket seg i ESC, men like fullt min favoritt i årets første delfinale.
EIRIK HAGEN
Fin folkeinspirert låt. Egentlig som forventet, men kanskje enda finere. Er redd det blir litt stillestående på en scene, men dette er fullt godkjent!
EIVIND M. SÆTRE
Et fryktelig forsøk på gå Vamp i møte, med klare og stjålne referanser til Tir n’a Noir. Kjedelig og billig og fantasiløs.
INGEBORG NAKKEID
Sang og stemme er til å få frysninger nedover ryggen av (pos). Norges Josh Groban?
MARTINE OLSEMYR
Noen små fine partier, men i lengden altfor kjedelig.
THOMAS STEEN
Stillferdig og ettertenksom folkemusikk-aktig vise i Odd Nordstoga-klassen. Et småpent og hyggelig innslag, og godeste hr. Rysstad har en varm og behagelig stemme – men det skjer veldig lite underveis i låten, og det hele blir rett og slett for traust og tannløst i lengden.
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Dette er faktisk ganske vidunderleg, men det blir nok for stillferdig for MGP. «Så vidunderleg» er imidlertid den eneste sangen fra dene delfinalen som jeg kommer til å ta med meg videre.
3. Reidun Sæther – High on Love
ANNE NORDBY
Min umiddelbare favoritt på Ørlandet, men etter 3-4 gjennomhøringer har denne falmet hos meg. Reidun synger jo flott, og jeg liker stemmen hennes, men… Den har falt til en ganske tynn 4-er. Jeg er dog rimelig sikker på at denne går til Spectrum.
CHRISTIAN JACOBSEN
Semifinalens beste låt og høydepunkt. Høyt tempo, et refreng som sitter som et skudd og veldig typisk Melodifestivalen er stikkord for låta. Det svinger rundt Reidun som har en herlig, kraftfull stemme og som gir låta et ekstra løft. Denne går rett til finalen. Alt annet ville være en skandale.
EIRIK FINBAK
Schlagerpop der alle triksene i GP-boka er brukt. Lite orginalt, men Reiduns imponerende stemmeprakt bærer låta til å gjøre den til en fengende poplåt som fester seg allerede ved første lyttning. Holder dette live, kan dette bære rett til finalen.
EIRIK HAGEN
Det er ikke spesielt originalt, man har på en måte hørt det før. Tatt litt herfra og derfra…typisk G:son. Men det er fengende og refrenget er det refrenget i år som er lettest å huske. I tillegg virker hun som en fantastisk sangerinne.
EIVIND M. SÆTRE
I utgangspunktet er dette veldig konstruert, en slik tre-låtskriverveteraner-finner-dame-med-god-stemme-låt. Men her biter jeg litt på limpinnen, rett og slett fordi det er trøkk i låta, og refrenget fenger. Må og bør gå videre.
INGEBORG NAKKEID
Bra stemme og god sang. Minner meg litt om Charlotte Parelli sin «Hero».
MARTINE OLSEMYR
Min absolutte favoritt i år. Flott stemme på Reidun, og låten er full av herlige trommemaskiner. 5/5
THOMAS STEEN
Etter en myk a cappella-start tar låten seg opp til en mektig og fengende «dänga» som er mye mer poprock enn schlager i mine ører i hvert fall. Dette er velprodusert og saftig, og Reidun har utvilsomt en av årets aller flotteste stemmer. Tror denne vil sitte som et skudd på scenen og sannsynligvis ta seg til finalen i Spektrum – noe som vil være høyst fortjent.
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Dette er så anmasende og stressende at jeg får lettere angst av det. Hadde det vært mulig ville slokket lyset og ikke gitt en eneste stjerne.
4. Rudi Myntevik – You Break It, You Own It
ANNE NORDBY
Småpent, men wivslig ikke særlig spennende. Noen break hist og pist, men for meg gjør det låten bare sær, ikke spennende. Denne kan gjerne bli igjen på Ørlandet.
CHRISTIAN JACOBSEN
Nok en stillestående dusinvare låt som ender opp i kjedsommelighet. Ved gjennomspilling ønsker jeg bare at låta skal ta slutt og lurer på om noen egentlig tror at den skulle ha en sjanse til å vinne i Baku. For det er vel derfor den er med i MGP. Rudi Myntevik får 1 stjerner for stemmen og 0 for låta.
EIRIK FINBAK
Munter rusle-tusle låt som er lett å nynne med på. Mangler noe for at låten ordentlig skal feste seg, men et brukbart forsøk.
EIRIK HAGEN
Dette blir for tannløst for min del. Ikke spesielt interessant. Noen fine partier men generelt veldig døvt.
EIVIND M. SÆTRE
Kanskje er det dette som kan kalles komponert visepop, men for meg blir dette bare kjipt og uinterresant.
INGEBORG NAKKEID
Litt slapp i begynnelsen, men kommer seg etter hvert. Ellers veldig fin sang.
MARTINE OLSEMYR
Altfor kjedelig. Delfinalens sisteplass?
THOMAS STEEN
Vi er tilbake i Gjespeland med denne intetsigende, lille countryvise-aktige saken. Småkoselig og sikkert velmenende låt, men dette går dessverre rett i glemmeboken.
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Glimtvis er dette riktig bra, men den henger ikke sammen med seg selv. Det er som om låtskriverne hadde idéer til noen sanger, og satte sammen alle delene til en sang, som egentlig ikke skulle hørt sammen.
5. Lisa Stokke – With Love
ANNE NORDBY
Faller i mye den samme fella som Rudi, men uten breakene. Absolutt godt håndtverk, men særlig spennende er det ikke. Gråter ikke om denne ikke går til finalen.
CHRISTIAN JACOBSEN
Helt grei MGP låt, selv om jeg synes refrenget minner meg om «Open your Heart» fra Island i 2003. Man har lagt inn et par toneartshøyninger som løfter låta litt og Lisa kommer alt i alt brukbart ut av en i utgangspunktet ganske så kjedelig låt. Tror ikke den går til finalen.
EIRIK FINBAK
Lisa Stokke er en dyktig dame men jeg er redd dette blir for sukkersøtt og rett og slett litt for spinkelt for meg. Pluss for gitarsolo dog!
EIRIK HAGEN
Denne sangen synes jeg er altfor sukkersøt og klisjeaktig. Er skuffet over denne, ikke noe for meg.
EIVIND M. SÆTRE
Kveldens mest typiske MGP-bidrag. ABBA-piano (for en overraskelse) klinger over en kalkulert popballade med nok av modulasjoner underveis. Bør allikevel ta seg videre fra denne semi-en, ufarlig som låta er.
INGEBORG NAKKEID
Årets MGP klisje. Minner meg om en annen rumensk sang som var med i fjor.
MARTINE OLSEMYR
Liker denne låten veldig godt, og den passer Lisa sin personlighet veldig godt.
THOMAS STEEN
Et av de mer «typisk Grand Prix»-innslagene – og det gir pluss i margen hos meg. Melodisk, medrivende og positiv låt som vokser fra et neddempet vers til et fyldigere refreng med høy allsang-faktor. Jada, teksten er ikke fri for klisjéer, men med en sedvanlig god fremføring fra helproffe Lisa kan dette meget vel ha sjanse på en finalebillett på lørdag
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Er vi helt sikre på at tekstforfatteren her ikke er fra Malta? Dette er vel en av de mest håpløse tekstene noensinne… I tillegg er versene dvaske og refrenget skikkelig kjipt og «svenskt»…så alt i alt INGENTING for meg.
6. United – Little Bobbie
ANNE NORDBY
Hva i svartaste?!?!?! NEI TAKK!!! Årets første 1-er! Jeg vil ikke se denne i Spectrum!
CHRISTIAN JACOBSEN
En veldig forvirrende låt og jeg kan ikke bestemme meg for om det er rap eller sang. Fascinerende på en måte og slitsom på en annen. Etter kort tid blir det veldig monotont samtidig som jeg har veldig sans for refrenget og kompet. Min konklusjon blir at dette faller ikke i smak og låta vil aldri gå videre til finale. P.S. Man må lytte ekstra nøye for å ane noen toner fra Benedicte Adrian. Hvorfor hun er med blir et stort spørsmålstegn for meg.
EIRIK FINBAK
Et sammensurium av en annen verden. Det skjer så mye i løpet av tre minutter at jeg er redd det blir litt mye å fordøye for dem som hører låta for alle første gang. Kunne også ha ønsket at Benedicte Adrian hadde hatt en mer fremtredende rolle i sangen. Men det skal de ha; et anderledes innslag og alt annet enn kjedelig!
EIRIK HAGEN
Årets rareste bidrag. Det henger ikke helt på greip, selv om det er bra partier.
EIVIND M. SÆTRE
Founderlige greier – og jeg forstår ikke riktig hva Benedicte gjør inni her. Den har referanser til dub og house, og bak det tilsynelatende kaoset, dukker det faktisk opp noen fraser som gjør greiene spennende. Sært – men ikke dårlig?
INGEBORG NAKKEID
Kjedelig sang. Hører ikke mye av Benedicte Adrian.
MARTINE OLSEMYR
Her blir alt en eneste røre hvor ingenting passer sammen. Og hvor er Benedicte Adrian? Jeg føler meg lurt.
THOMAS STEEN
Rap-låt med orientalske innslag som fremstår som et av de mer «udde» bidragene i årets MGP. Høres til tider ut som bakgrunnsmusikken i et Super Mario-dataspill, og den urytmiske knipsingen i versene oppleves bare som irriterende. Refrenget er imidlertid groovy og småkult, og det er et eller annet som fenger inne i det lett kaotiske lydbildet. Men sier som flere: Hvor er Benedicte Adrian inni alt dette?
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Hm…underlige greier. Sitter med litt den samme følelsen som i låt 4; disse bitene hører egentlig ikke sammen… Enkelte partier er kule, enkelte er ikke…og helheten er ikke…
7. Nora Foss Al-Jabri – Somewhere Beautiful
ANNE NORDBY
Årets Disney-ballade? Veldig søtt, men det er absolutt noe her som jeg liker. Men hvordan er Nora live? Denne låten krever total perfeksjon; holder ikke stemmen live, kan dette bli direkte pinlig… Våger meg likevel på en 4-er da hun visstnok leverer varene etter hva jeg har hørt.
CHRISTIAN JACOBSEN
Dette er nummeret før “An Evening With Disney”. Bevaras, både melodien og Nora er pene og den vil selvfølgelig høste svært mange stemmer og komme til MGP finalen. Her vil både bestemor, mamma og småpikene stemme. Men er det dette vi vil ha videre til Baku? Ja antageligvis, om jeg kjenner «Ola Normann» rett. Tror derfor denne kan bli en av vinnerkandidatene og bli svært farlig å ha med å gjøre i finalen i Spektrum. For så langt når den.
EIRIK FINBAK
Småpen Disney-aktig ballade, men blir for tamt og stillegående i lengden.
EIRIK HAGEN
Dette er så Disney at den burde sendes inn til dem slik at de kan bruke den i en eller annen film i fremtiden. Pent og pyntelig, fint med strykere og piano, men litt for kjedelig.
EIVIND M. SÆTRE
Ser flere nevner Disney her, og det forstår jeg. En litt slik «Somewhere Over The Rainbow», en klassisk filmlåt som like gjerne kunne ha vært skrevet i 1940. Den er kanskje ikke dårlig, men den mangler et høydepunkt og et klassisk refreng som vill ført den ut av suppa.
INGEBORG NAKKEID
Årets Disney MGP sang. Vakker stemme.
MARTINE OLSEMYR
Flott Disney ballade, som passer Noras stemme veldig godt. Mangler dessverre et høydepunkt.
THOMAS STEEN
Behagelig, drømmende og eterisk ballade som vokser for hver gjennomlytting. Med sine myke pianotriller og bølgende strykere kunne denne vært hentet rett fra soundtracket til Pocahontas, men den makter samtidig å skille seg positivt ut. Mye vil stå og falle på Noras fremføring her, men klarer hun å levere på scenen og formidle en av årets vakreste og mest inderlige tekster til publikum på riktig måte, bærer nok dette rake veien til Spektrum
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Nora har en fantastisk stemme, og i alle fall tidligere holdt den knallbra live også. Her hører vi «Disney-prinsesser» lang vei, noe som ikke nødvensigvis er negativt. Men når sangen i tillegg er så gudsjammerlig kjedelig og uinspirert, ja, da strander nok denne i delfinalen, håper jeg.
8. The Carburetors – Don’t Touch The Flame
ANNE NORDBY
Endelig noe som sparker! Denne har vokst på meg siden jeg første gang hørte den, og den er definitivt et friskt pust i denne delfinalen. Årets første 5-er.
CHRISTIAN JACOBSEN
Dette er ikke min musikk I det hele tatt og opplever låta som et eneste langt mas. Dette er verken nyskapende eller originalt og det minner meg om 70 tallets Black Sabbath. Har hørt mye bedre rock enn dette og jeg ønsker ikke å se The Carburetors videre til noen finale. Tror likevel at låta har en sjanse da mange liker denne type «støy».
EIRIK FINBAK
Et helt ålreit rockebidrag, men mangler det lille ekstra til å virkelig sette i gang rockefoten. Håper på et heftig pyroshow, så blir det kanskje finaleplass på hengende håret?
EIRIK HAGEN
Deilig med litt mer trøkk i denne finalen. De har fått startnummeret på et sølvfat og er veldig heldig som kommer etter en stille ballade. Det er ganske ålreit rock, selv om det ikke er kjempebra heller.
EIVIND M. SÆTRE
Jeg liker gitarer, rock, heavy og trøkk. Derfor blir det desto kjedeligere når årets «rock» bare blir intetsigende, monotont og bare forsøkvis fengende. Men de får 3 for gitarsolo og uventet modulasjon! Studioversjonen er forresten forunderlig flatt produsert. Gult kort!
INGEBORG NAKKEID
For rask og bråkete.
MARTINE OLSEMYR
Dette er bare bråk.
THOMAS STEEN
Det etter hvert obligatoriske rockeinnslaget i MGP byr på mye øs og heftig gitarspill, men svikter totalt når det kommer til det aller viktigste – et godt, melodisk refreng. Selv om dette er «snillere» enn foregående års KoK og Susperia går låten på tomgang fra start til slutt og fremstår ikke som annet enn tre lange minutter med mas. Her blir det fullt motorhavari for mitt vedkommende.
WIVIAN R. KRISTIANSEN
Jeg liker rock, og i denne labre delfinalen skal det ikke stort til for å imponere meg. Og det er vel akkurat det dette er; Ikke stort. Men sammenlignet med resten har den trøkk, og artister som holder live, så den sniker seg såvidt opp på en treer.
