NEDERLAND

1956 Lugano

JETTY PAERL – De vogels van Holland

CORRY BROKKEN – Voorgoed voorbij

Uofisielle resultater viser Paerl på 14. og sisteplass, mens Corry i hennes første av tre deltakelser – endte som nummer 7.

De to bidragene ble valgt gjennom en nasjonal finale – Nationaal Songfestival – med åtte bidrag.

1957 Frankfurt

CORRY BROKKEN – Net als toen

Vinner av Nationaal Songfestival

8 bidrag med 4 artister. Corry Broken sørget for dobbeltseier til henne selv.

Plass 1 av 11 – 31 poeng

1958 Hilversum

CORRY BROKKEN – Heel de wereld

Vinner av Nationaal Songfestival

Elleve bidrag – seks artister. Corrys tredje på rappen, ble som fjorået en dobbel triumf på hjemmebane.

I denne finalen deltok Greetje Kauffeld (1963) og Willy Alberti. Albertis datter, Willeke, skulle siden representere Nederland i 1994.

Plass 9 av 10 – 1 poeng (delt sisteplass med Luxembourg)

1959 Cannes

TEDDY SCHOLTEN – Een beetje

Vinner av Nationaal Songfestival

Corry Brokken deltok for fjerde år på rad, og endte opp som nummer 4 av åtte bidrag.

Nederland ønsket ikke enda en internasjonal finale, og overlot neste års arrangement til BBC.

Plass 1 av 11 – 21 poeng

1960 London

RUDI CARRELL – Wat een geluk

Vinner av Nationaal Songfestival

Åtte bidrag fremført med stort og lite orkester. Regionale juryer.

Senere vinnere i heatet, var Greetje Kauffeld og Anne Palmen.

Vinnerlåta var forøvrig det tredje med tekst av Willy van Hemert. Han hadde også stått bak vinnerlåtene fra 1957 og 1959.

Plass 12 av 13 – 2 poeng

1961 Cannes

GREETJE KAUFFELD – Wat een dag

Intern utvelgelse.

Greetje var kanskje et naturlig valg, da hun hadde deltatt to ganger tidligere i Nationaal Songfestival.

.Plass 10 av 16 – 6 poeng

1962 Luxembourg

DE SPELBREKERS – Katinka

Vinner av Nationaal Songfestival med sju bidrag og regionale juryer

Plass 13 av 16 – 0 poeng

1963 London

ANNIE PALMEN – Een speeldoos

En streik forhindret dette årets hjemlige konkurranse. Som i 1961, valgte man en artist som tidligere hadde deltatt i de najsonale finalene.

Annie ble valgt internt og fremførte tre låter for en intern jury. Da het låta egentlig Geen ander, og ble sterkt forandret til finalen i London.

Plass 13 av 16 – 0 poeng

Å få 0 poeng to på rad, er det bare Tyskland som senere har utlignet – i 1964 og 1965.

1964 København

ANNEKE GRÖNLOH – Jij bent mijn leven

Vinner av Nationaal Songfestival, der Anneke fremførte tre låter.

Plass 10 av 16 – 2 poeng

1965 Napoli

CONNY VANDENBOS – ‘t Is genoeg

Vinner av Nationaal Songfestival

Fem artister med hver sine innledende runder, der tre låter ble fremført. Vinnerlåta til de fem, endte så i den nasjonale finalen.

Plass 11 av 18 – 5 poeng

1966 Luxembourg

MILLY SCOTT – Fernando en Filippo

Vinner av Nationaal Songfestival

Samme prosedyre som 1965

Plass 15 av 18 – 2 poeng

1967 Wien

THÉRÈSE STEINMETZ – Ring-dinge-ding

Vinner av Nationaal Songfestival, der fem låter ble fremført av Thérèse.

Plass 14 av 17 – 2 poeng

1968 London

RONNIE TOBER – Morgen

Vinner av Nationaal Songfestival med fire låter og artister.

Plass 16 av 17 – 1 poeng (delt sisteplass med Finland)

1969 Madrid

LENNY KUHR – De troubadour

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag. Nasjonale og «internasjonale» juryer.

Nederlands tredje seier, var også landets eneste topplassering siden den forrige – i 1959.

Plass 1 av 16 – 18 poeng

1970 Amsterdam

HEARTS OF SOUL – Waterman

Vinner av Nationaal Songfestival med samme prosedyre som 1969.

Vinneren skapte noe problemer for vertslandet i den noe reduserte internajsonale finalen. Hearts Of Soul var nemlig en trio, og kun soloartister eller duoer var tillatt i ESC på denne tiden. Løsningen ble å tittulere trioen som «Patricia And The Hearts Of Soul» i finalen.

Med litt uvidet besetning, slo trioen tilbake i 1977 – både på lister og i Eurovision – som Dream Express. Ei av søstrene, Stella, deltok siden for Belgia i 1982, og scoret da en tredjeplass.

I Nationaal Songfestival deltok også navn som Saskia & Serge (se under) og Sandra Reemer. Sistnevnte skulle etter hvert få representere Nederland hele tre ganger.

Plass 7 av 12 – 7 poeng

1971 Dublin

SASKIA & SERGE – Tijd

Vinner av Nationaal Songfestival, der duoen fremførte seks bidrag.

Komponisten Gerrit den Braber, hadde også skrevet landets vinnerlåter i 1966 og 1967.

Plass 6 av 18 – 85 poeng

1972 Edinburgh

SANDRA & ANDRES – Als het om de liefde gaat

Vinner av Nationaal Songfestival, der Sandra Reemer og Andres Holten fremførte tre bidrag.

Duoen var et etablert og populært navn med flere hits bak seg. Vinnerlåta vant overlegent, og gjorde det riktig så bra i Edinburgh.

Plass 4 av 18 – 106 poeng

1973 Luxembourg

BEN CRAMER – De oude muzikant

Vinner av Nationaal Songfestival, der Ben fremførte fire bidrag.

Bak bidraget, stod Pierre Kartner. han ble fem år senere kjent som Father Abraham – mannen bak smurfesangene. I 2010 leverte han igjen Nederlands bidrag.

Plass 14 av 17 – 69 poeng

1974 Brighton

MOUTH & MacNEAL – I See A Star (Ik zie een ster)

Vinner av Nationaal Songfestival, der duoen fremførte tre bidrag. Låta ble oversatt til engelsk foran finalen i Brighton.

Mouth & MacNeal var kanskje Nederlands best kjente popnavn på denne tida, og de hadde hatt en topp 10-låt på Billboard i 1972 med How Do You Do. I See a Star ble nesten like stor, men allikevel valgte duoen å bryte samarbeidet innen 1974 var historie.

Bidraget var skrevet av Hans van Hemert – sønn av Willy, som hadde vunnet som tekstforfatter for Nederland både i 1957 og 1959. Også 1972- og 76 bidragene, var Hans’ låter.

Maggie MacNeal skulle delta igjen for Nederland på hjemmebane i 1980.

Plass 3 av 17 – 15 poeng

1975 Stockholm

TEACH-IN – Ding-A-Dong (Dinge Dong)

Vinner av Nationaal Songfestival, med tre bidrag og tre artister/grupper.

Teach-In sørget for landets andre store slager på to år. Som i 1974, ble bidraget sunget på nederlandsk i den nasjonale utvelgelsen.

Med landets seier nummer fire, gikk nå Nederland helt opp blant de største av landene som til da hadde deltatt i Eurovision. Kun Frankrike og Luxembourg hadde bedre statistikk enn Nederland i 1975. Siden har det imidlertid ikke blitt en enste pallplassering for treskolandet, og deres beste plassering etter 1975 – er en fjerdeplass i 1998.

Plass 1 av 19 – 152 poeng

1976 Haag

SANDRA REEMER – The Party’s Over

Vinner av Nationaal Songfestival med fem bidrag.

Dette var Sandras andre av tre opptredener for Nederland.

Ett navn fra den nasjonale finalen som er verdt å merke seg, er duoen Bolland & Bolland – som endte som nummer to. På 80-tallet fikk de en hit på egen hånd med In the Army Now, som siden Status Quo gjorde stor suksess med. Brødreduoen gjorde det også stort som låtskrivere og produsenter, blant annet for navn dsom Falco.

Plass 9 av 18 – 56 poeng

1977 London

HEDDY LESTER – De mallemolen

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag.

Maggie MacNeal endte i denne deflinalen som nummer tre.

Plass 12 av 18 – 35 poeng

1978 Paris

HARMONY – ‘t Is OK

Vinner av Nationaal Songfestival med åtte bidrag fordelt på fire artister.

Plass 13 av 20 – 37 poeng

1979 Jerusalem

XANDRA – Colorado

Vinner av Nationaal Songfestival, der Xandra fremførte fem bidrag.

Xandra var akkurat den samme som Sandra Reemer, som også hadde deltatt for Nederland i 1972 og 1976.

Plass 12 av 19 – 51 poeng

1980 Haag

MAGGIE MacNEAL – Amsterdam

Intern utvelgelse

Plass 5 av 19 – 93 poeng

1981 Dublin

LINDA WILLIAMS – Het is een wonder

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag og fem artister. Regionale juryer.

Blant navnene i denne finalen, finner vi 1973-representaten Ben Cramer og Bernadette (1983).

Plass 9 av 20 – 51 poeng

1982 Harrogate

 BILL VAN DIJK – Jij en ik

Vinner av Nationaal Songfestival, der Bill fremførte tre bidrag.

Sølvplassen, Fantasie eiland, ble senere utgitt av Tight Fit som Fantasy Island. Den ble da en stor hit på de britiske øyene.

 Plass 16 av 18 – 8 poeng

1983 München

BERNADETTE – Sing Me a Song

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag og fem artister/grupper. Regionale juryer.

Plass 7 av 20 – 66 poeng

1984 Luxembourg

MARIBELLE – Ik hou van jou

Vinner av Nationaal Songfestival.

Samme prosedyre som 1983. I det hele tatt, var det flere gjengangere i disse to finalene. Maribelle ble forøvrig både nummer 1 og 2 med sine to bidrag.

Plass 13 av 19 – 34 poeng

I 1985 stod Nederland over Göteborgsfinalen, da sendingen kolliderte med en nasjonal minnedag.

1986 Bergen

FRIZZLE SIZZLE –  Alles heeft ritme

Vinner av Nationaal Songfestival med samme prosedyre som foregående år.

Plass 13 av 20 – 40 poeng

1987 Brüssel

MARCHA – Rechtop in de wind

Vinner av Nationaal Songfestival, der Marcha fremførte seks bidrag.

Plass 5 av 22 – 83 poeng

1988 Dublin

GERARD JOLING – Shangri-La

Vinner av Nationaal Songfestival, der Gerard fremførte seks bidrag.

Joling var et stort navn både i Nederland og nabolandene. Selv nordmenn hadde hørt hans Ticket to the tropics fra et på år tilbake.

Plass 9 av 21 – 70 poeng

1989 Lausanne

JUSTINE PELMELAY – Blijf zoals je bent

Vinner av Nationaal Songfestival med 13 bidrag. Regionale juryer.

Plass 15 av 22 – 45 poeng

1990 Zagreb

MAYWOOD – Ik wil alles met je delen

Vinner av Nationaal Songfestival, med to semifinaler og en finale med ti bidrag.

Maywood var et forholdsvis kjent navn, men kom senere i skyggen av artisten som endte på nest sisteplass: Gordon skulle siden bli seende på Eurovision-scenen som en av tre «Toppers» i 2009.

Plass 15 av 22 – 25 poeng

Som i 1985, stod Nederland over 1991-finalen grunnet en nasjonal minnedag. Det ble Malta svært glad over, som overtok landets plass i Romafinalen. Frem til 1992, hadde nemlig EBU satt et tak på maks 22 deltakerland i en og samme finale.

1992 Malmö

HUMPHREY CAMPBELL – Wijs me de weg

Vinner av Nationaal Songfestival, med ti bidrag. Regionale juryer.

Andreplassen i denne finalen, ble besatt av Laura Vlasblom – kjent fra Bergensjentene i Frizzle Sizzle.

Plass 9 av 23 – 67 poeng

1993 Millstreet

RUTH JACOTT – Vrede

Vinner av Nationaal Songfestival, der Ruth – forøvrig Humphreys kjæreste – fremførte åtte bidrag. Regionale juryer.

Plass 6 av 25 – 92 poeng

1994 Dublin

WILLEKE ALBERTI – Waar is de zon?

Vinner av Nationaal Songfestival, der Willeke fremførte åtte bidrag.
 I Dublin endte det hele i katastrofe, og Nederland måtte grunnet resultatet ufrivillig forlate selskapet for 1995.

Willeke ble av Jostein Pedersen omtalt som landets «Wenche Myhre», etter at hun var et stort tenåringsidol på 60-tallet i Nederland. Særlig huskes hun for sine opptredener sammen med faren, Willy Alberti. Siden ble hun kanskje mest kjent for å være den danske fotballstjernen Søren Lerbys kone.

Plass 23 av 25 – 4 poeng

1996 Oslo

MAXINE & FRANKLIN BROWN – De eerste keer

Vinner av Nationaal Songfestival

Her gikk Nederland tilbake til utvelgelsesmetoden fra midten av 60-talllet. Fem artister fikk sin egen semifinale, der det ble fremført tre bidrag. Vinnerlåta gikk videre til den egentlige nasjonale utvelgelsen.

Til Oslofinalen ble låta fullstendig omarbeidet, og gjorde det veldig mye bedre enn hva forhåndstipsene tilsa.

Plass 7 av 23 – 78 poeng

Nummer 9 i den interne forhåndskvalifiseringen

1997 Dublin

MRS. EINSTEIN – Niemand heeft nog tijd

Vinner av Nationaal Songfestival, der Mrs. Einstein fremførte seks bidrag. 50/50 jury/telefonstemmer.

Plass 22 av 25 – 5 poeng

1998 Birmingham

EDSILIA ROMBLEY – Hemel en aarde

Vinner av Nationaal Songfestival med åtte bidrag. 50/50 jury/tlf.

Plass 4 av 25 – 150 poeng

1999 Jerusalem

MARLAYNE – One Good Reason

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag. 50/50 jury/tlf.

Plass 8 av 23 – 71 poeng

2000 Stockholm

LINDA WAGENMAKERS – No Goodbyes

Vinner av Nationaal Songfestival med åtte bidrag. 50/50 jury/tlf.

Nederlansk TV avbrøt sendingen etter Enschede-ulykken som rammet landet samme dag, der 23 omkom – og over 900 ble skadet og rammet av eksplosjonen.

Plass 13 av 24 – 40 poeng

2001 Tallinn

MICHELLE – Out On My Own

Vinner av Nationaal Songfestival med åtte bidrag. 50/50 jury/tlf.

Michelles labre plassering, gjorde sitt at Nederland måtte stå over 2002-finalen.

Plass 18 av 23 – 16 poeng

2003 Riga

ESTHER HART – One More Night

Vinner av Nationaal Songfestival

Fire semifinaler, finale med åtte bidrag. 50/50 jury/tlf.

Plass 13 av 26 – 45 poeng

2004 Istanbul

RE-UNION – Without You

Vinner av Nationaal Songfestival med ti bidrag. 50/50.

Bidraget var frem til 2013 Nederlands siste låt som kom seg til finalen.

Plass 20 av 24 – 11 poeng

I semifinalen: 6 av 22 – 146 poeng

2005 Kyiv

GLENNIS GRACE – My Impossible Dream

Vinner av Nationaal Songfestival med tolv bidrag. 50/50, der juryen var delt mellom eksperter, internasjonale stemmer og lyttere fra Radio 2.

Ikke kvalifisert for finalen

I semifinalen: 14 av 25 – 53 poeng

2006 Athen

TREBLE – Amambanda

Vinner av Nationaal Songfestival

Tre artister deltok med tre låter, der det beste bidraget fra hver gikk til finalen. Første runde ble valgt av juryer, finalen fra telefonstemmer.

Ikke kvalifisert for finalen

I semifinalen: 20 av 23 – 22 poeng

2007 Helsingfors

EDSILIA ROMBLEY – On Top of the World

Vinner av Nationaal Songfestival, med tre bidrag fremført av Edsilia.

Ikke kvalifisert for finalen

I semifinalen: 21 av 28 – 38 poeng

2008 Beograd

HIND – Your Heart Belongs to Me

Intern utvelgelse