I andre del av bloggserien «Land som ikke vinner Eurovision», skal jeg dessverre ta for meg Frankrike.

Dermed trår de fint ut av de største konkurrentene til hva-vi-selv-nå-enn-måtte-sende til København. Første land «ut», var forøvrig Finland —–>

Frankrike, ja … Med store chansons og eksotiske frankskkaribiske rytmer. Det var vel ikke akkurat slikt vi overhørte av de tre kandidatene som skal forsvare verdens eneste original trikolor noen dager ut i mai.

Allerede ved boybandet Destan bærer det feil avgårde. Selv antallet er feil. Et ekte boyband skal være en kvintett, ikke en simpel trio. Og det hjelper heller ikke at de har både den obligatoriske Nick Carter (type: blond) og Harry Styles (type: søt).

«Harry Styles» kunne forøvrig ikke synge. Og når låten var som en boyband … unnskyld …. boytrio-ballade fra cirka anno 199X og med slikt halvengelsk refreng jeg trodde ESC var ferdige med nå, fremstod hele opptrinnet som kalkulert og upersonlig.

Selve låten – melodien – var ikke halville, men her må det jobbes gutter!

Joanna.

Joanna hadde jeg sett tidligere. Tilbake i 1982, i vignetten til Harrogate-finalen i 1982! Hun fremstod nemlig for meg like upersonlig som utstillingsdukkene som flimret forbi på TV-skjermen da hele verden skulle vite hvor Harrogate lå. Hva utstillingsdukkene i det hele tatt hadde med Eurovision og Harrogate å gjøre, for bli en helt annen sak.

Balladen til Joanna var kanskje vakker – og at hun har en bra stemme, skal jeg ikke diskutere. Men alt her var bare så fryktelig intetsigende. Her var det seriøsitet inn til det innerste av de teknologiske fingerspissene, og nettopp det reddet hele bidraget. Bak det upersonlige ligger et lappeteppe av en fin produsert låt og gjennomført arrangement. Litt synd de har glemt melodien.

Forsøksvis liv i leiren kom med Twin Twin – eller kanskje Twintwin – eller TWINTWIN? Litt humør er lov, og her var det mer humør enn humor – som jeg i utgangspunktet hadde fryktet. Låten ble litt stiv og statisk underveis, men som eneste bidrag antes noe originalitet – og faktisk noen spennende elementer i småkaoset.

Dette skal altså franskmenn, kvinner – og de midt mellom – pines gjennom en hel måned, før de så blir kvitt vinneren for en stund til – når alle trodde elendigheten var glemt – dukker opp på scenen i København i mai.

Joanna bør avskrives, eller i det minste tines opp. Destan må lære å synge, men balladen er helt grei og de kan kanskje score noen småpoeng på sjarm og utseende.

Twin Twin anser jeg vel som Frankrikes beste kandidat etter et par gjennomhøringer, men hovedinntrykket er at det langt fra blir noen topp-plassering uansett hvilke av disse tre som vinner.

Svaret får vi 2. mars.

Hva tror du?