Dit is meer vijzel – Takk, Nederland.

Midt inne i tysk slakt, norsk forsvarsjobb og en heller usamarbeidsvillig PC – skal jeg skrive noen ord om Nederland. Og takk for det.

Takk for å servere noe ekte. Takk for for å servere noe å lytte til.

Nederland sender i år en konstruert duo – satt sammen for anledningen. Slikt har jeg alltid noe imot, fordi det svært sjeldent fører til noe langvarig suksess – verken for den ene eller andre. Asebrsjan… Aserbjsd… Aserbis vinnerduo fra 2011 er et godt eksempel på det.

Motsatt, og kanskje ukjent for de fleste, var også Teigen og Skorgan en slik sammensatt duo tilbake i 1982. Så slikt kan jo slå begge veier.

Nederlands sammensatte duo i år virker derimot mer gjennomtenkt. De har også fått sitt eget navn, The Common Linnets. At dette høres ut mer som et navn på et amerikansk gardinfirma, får være en helt annen sak. Honnør til Nederland for også å holde seg til engelsk, for common er litt enklere å uttale enn nederlandsk gemeenschappelijk ….

Dette gemeenschappelijk-byrået er derimot ikke plassert utenfor de mørkeste bodene i Amsterdam eller Haag. Den er plassert i Huset på prærien. Langt fra folk, på en øde farm i tørreste Tennessee.

Der svært mange land og bidrag tyr til moderne rytmer og fraser, satser Nederland i år – akkurat om i fjor – og uten sammenligning forøvrig – på det jordnære.

Ilse DeLange og Willem (Waylon) Bijkerks stemmer står perfekt hverandre i en slags avdanket og dagen derpå-utgave av Nederlands bidrag fra 2012 (Du husker hun med Sitting Bull-parykken?).

Calm After the Storm heter bidraget. Og det er et modig bidrag – for jeg klare ikke se hvordan denne nedlente countrysaken på noen måte kan slå til i Europa. Skandinavia – og til dels Storbritannia – har gjennom alle år vært adskillig mer spisende av countrysnakes enn folk lengre sør.

Låten er bygget rundt stemning og progresjon, der refrenget bare er en del av helheten – og her er det nettop den helheten som hever låten fra å være dundrende kjedelig, til å vekke interesse.

Country og roots er egentlig langt fra min musikk, men her er det noe som vekker interesse – og jeg regner med at Nederland i år vil komme høyt på min interne liste over årets låter.

Anderledes – og vakkert. Og jeg tror kanskje Nederland også i år kan ha sjanse til en finaleplass i København.

Del:
Relaterte artikler