Så var årets norske happening over. Det som NRK og Per Sundnes hadde bygd opp til å bli en folkefest på TV har i år fortonet seg til å bli et langt intetsigende gjesp for publikum. Slakten har vært massiv både i pressen, hos folket og fansen, men NRK har hardnakket bekreftet at alt har gått etter planen og at alle er «fornøyde» med produksjonen på Marienlyst.
Vel NRK om det, de må gjerne i arrogant stil fortsette å holde på sitt, men seertall, solgte billetter og stemmetall sier noe helt annet. Det eneste vi som publikum og fans kan håpe på er at våre stemmer blir hørt når evalueringen gjøres internt hos NRK. Jeg tror derfor at MGP rykker tilbake til start neste år. NRK vil nemlig ha bort de fordyrende semifinalene som de nå må bekoste selv.
Da del-finalene ute i distriktene startet sendte NRK det meste av regningen til de ulike kommunene hvor sendingene ble holdt. Dette ble det en slutt på i fjor da fattige kommuner ikke lengre kunne forsvare denne utgiften. Tror derfor at vi til neste år vil vi kun få en norsk finale a la Danmark. Alles kritikk av nedtonede og kvalitetsløse semifinaler i år vil legitimere dette hos NRK.
Selv om informasjonen og entusiasmen rundt årets variant av MGP i forkant har vært sterkt fraværende fra NRK og Vivi Stenberg sin side (vi har kun sett og hørt noen glimt av henne i media) tar de feil om de tror at vi blodfans ikke har forstått konseptet med nedtonede semifinaler og en stor spektakulær finale. For det har vi. Og det er nettopp det vi kritiserer. Vi liker ikke dette nedtonede konseptet som i tillegg har hatt et veldig smalt låtutvalg sunget av mer eller mindre ukjente artister
At den vokale kvaliteten og nervene hos noen av artistene også var under pari kan heller ikke forsvares, og hele engasjementet og forventningene til den store finalen ble bare lavere og lavere etter som uka gikk. Og da teppet endelig gikk opp lørdag kveld tror jeg dessverre luften hadde gått ut av de fleste.
Oslo Spektrum var fylt til randen av forskjellige idrettslag som NRK hadde betalt for å fylle opp salen. For oss TV-seere spiller det liten rolle da full sal skaper stemning og vi slapp å se tomme plasser. Som innledning forsøkte NRK litt plumpt å gjøre narr av de som hadde etterlyst glam og glitter i del-finalene med blandet hell. Personlig synes jeg innslaget var artig men jeg vet om flere som ble forbannet og følte seg støtt av denne innledningen.
Jenny Skavlan og Erik Solbakken tok varmt i mot publikum og oss TV-seere, Jenny for øvrig i en praktfull coctailkjole. I sort og sølv. Til og med spanske fans twittret at «Jenny looked stunning». Parhestene begynner å få sveis på programlederrollen og deres lune smil og humor virker varm og ekte.
Kveldens scene var nøyaktig lik den i del-finalene, bare mye, mye større. Det som fungerte dårlig på en liten og intim scene som i Folketeateret fungerte om mulig enda dårligere på Spektrums gigantscene. Siden lyssettingen ofte gikk i sort (mørkt) og neon/hvitt lys føltes scenografien ofte som et kaldt gufs av mørke med svært lite lys. Det gjorde at flere av artistene ikke fikk skinne i spotlighten men heller ble gjemt i mørket. Det ble liksom aldri verken varmt eller fargerikt på scenen. Ikke engang Oda og Wulff eller El Cuero, som hadde låter med trøkk i, klarte å skape varme på scenen. Begge gruppene sang utmerket men de klarte liksom ikke få med seg salen.
Alle artistene virket stødige både vokalt og visuelt i finalen. De hadde tilsynelatende nervene under kontroll og hadde finpusset grumset fra semifinalen. Best på scenen må man vel si ble Mo med sine 6 dansere. Visuelt ble «Heal» et riktig flott nummer men Mo må gjøre noe med frisyren, Den gjorde seg virkelig ikke i nærbilde på TV. Linnea Dale var som ung Rita Hayworth i sin lekre mosegrønne Hollywood kjole og spilte på sensualitet med et mikrofonstativ og hadde lånt Margaret Berger sine armbevegelser. Hun kom svært bra i fra oppgaven og dette førte henne til en sterk andre plass i konkurransen.
Knut Kippersund Nesdal var som revet ut fra filmmusikalen Grease både når det gjaldt stemme, hår og kostyme. Jeg ventet bare på at Olivia Newton John skulle komme inn fra venstre. Han har blitt svært populær den siste uken og han leverte bra med det materialet han hadde fått utdelt. Dessverre var låta av den gammeldagse sorten og gjorde ikke noe inntrykk på undertegnede.
Charlies tyggegummi pop a la Disneyland gikk helt sikkert rett hjem hos de under 18. Låta »Hit Me Up» trigget nok ikke den mer modne garde og Bieberkoreografi, sjarm og fart sendte ikke den unge jenta til superfinale.
Elisabeth Carew var tippet en topplassering av mange. Låta «Sole Surviver» er en perfekt MGP låt med hit potensial. Dessverre klarer ikke søte Elisabeth å komme gjennom ruta og trollbinde publikum. Hun virker litt for stiv og mangler rytme i kroppen når hun synger. Noen hoftevrikk og myke moves hadde gjort susen. Men som Elisabeth selv sa i et NRK intervju at det er vanskelig å synge og bevege samtidig på high heels. Er dette tilfelle må hun bare legge seg i trening. Hun har både låtmateriale og looks til å bli en stjerne.
Dina Misund leverte også godt. Hennes country-ballade «Needs» er en låt som vokser og etter flere gjennomhøringer. I sin sorte cowboyinspirerte paljettkjole sang og spilte hun seg inn i manges hjerter. Dessverre synes jeg at forestillingen ble for tam og jeg kunne ikke forestille meg låta kjempe i den internasjonale finalen. Det var nok flere som syntes det for Dina kom seg ikke videre til superfinalen.
Og så kom glassmester Carl Espen Thorbjørnsen og sang «Silent Storm» trykt, stødig og kraftfullt. Scenebildet var tragisk dårlig. Scenen var for stor, vi kunne skimte noen fiolinister langt borte i det fjerne og en malplassert tromme eller var det pauker bak i venstre hjørne. I tillegg hadde han på seg jordas tristeste skjorte. Men det låt vakkert og mange nordmenns hjerter smeltet.
Så skulle det stemmes og under tiden viste det seg at i denne glamorøse finalen hvor det var lovet gull og glitter og glam kunne NRK servere publikum et storartet pausenummer. De tok 40 minutters pause og sendte en episode av «Underholdningsavdelingen». Jeg har sett mange nasjonale finaler i år men har enda til gode å se at de avbryter programmet og sender et helt annet program mens folket og juryen stemmer. Snakk om nedtur!!
Tvert i mot og uansett hvor dårlig det har stått til med landets TV-kanal økonomisk, har de hentet inn gamle og nye ESC stjerner og hatt underholdning a la ESC-mimring i stor skala og det har vært fest, moro og glam. Så mye for den lovede festen i Spektrum.
Vi vet alle hvem som gikk til gullfinalen, Mo, Knut, Linnea og Carl Espen. Vi vet også at Carl Espen tok hjem seieren og skal representere Norge i 2. semifinale i København den 8. mai 2014. Avstemmingen gikk i rekordfart og for å gjøre finalen mer «spennende» fikk Østlandet for første gang avlevere stemmer først og forhåndsfavoritten Carl Espens egen landsdel stemme sist. Var det vellykket? Neppe.
Jeg tror aldri det har blitt avlevert så få stemmer siden del-finaler og telefonstemmer ble innført. For at det i det hele tatt skulle være noen stemmer å dele ut ble stemmene fra første omgang tatt med inn i superfinalen. Her var det ikke noen jordskredseier som på Rybaks tid. Da satt vinneren igjen med 700 000 stemmer mens i år var det fattige 53 000.
Alt i alt er dette den mest nedstrippede norske finale på mange år. Glitteret og glam bestod av litt konfetti under Oda & Wulffs nummer og da vinneren blir kåret. I år kjenner jeg meg rett og slett snytt for fest og moro. Det mest glamorøse jeg så i løpet av kvelden var Jenny Skavlands andre kjole. En svart lekker paljettkjole som satt som støpt.
Hvordan det vil gå med Norge, Carl Espen og «Silent Storm» i København er det vanskelig å spå om. Dette er et bidrag med en artist som kan gå rett til topps eller rett til bunns, Jeg tror det er en elsk/hat låt og du må virkelig like ballader for å ha tro på Norge som vinner i år. Og ballader blir det nok av i konkurransen i år,
Alt i alt var finalen i Melodi Grand Prix 2014 en finale som kommer til å gå til MGP historien som den tristeste, den mørkeste, den kjedeligste og den for NRK billigste på mange år. Jeg sier som Jostein Pedersen; Fy NRK, Fy!
Etterord: Etter at denne artiklen ble publisert har prosjektleder for MGP Stian Malme i et intervju til Aftenposten 17/3-2014 for første gang bekreftet at NRK ikke er fornøyd med med seertallene. Han sier videre at det å ensidig satse på musikken ikke falt heldig ut og at tre delfinaler på en helg var i overkant mye. Dette er momenter de vil ta med seg inn i evalueringen av årets MGP.
