Team escNorge har Storbritannia som årets største favoritt blant de 37 finalebidragene i København.
Molly og hennes Children of the Universe får den første sekseren noensinne fra vår side, etter å ha vurdert samtlige bidrag siden Oslofinalen i 2010. Etter henne, følger Montenegro, Israel, Nederland og Sverige.
På den andre delen av skalaen kavet årets bidrag fra Litauen inn «hele» 12 poeng – kun to mer enn minst oppnåelige – og aldri har vi vurdert en mer soleklar ener.
Der den første semifinalen for oss fremstår som forholdsvis jevn, spriker det i alle retninger i Norges startfelt: Her er det virkelig langt fra topp fra bunn.
Norge? Til dels svært delte meninger over Silent Storm – men summen blir en klar grei firer – og selvfølgelig til finale.
Alle låtene ble bedømt på en skala 1 til 10 fra hver av escNorges 11 skribenter.
Semifinale 1 – første halvdel
ALBANIA
Hersi – One Night’s Anger
Vi følger bidragene alfabtisk for hver halvdel, og starter i år med Albania. Her er et helt greit utgangspunkt ødelagt av en overdramatisk avslutning, og låten ble levnet få finalesjanser. Sammenlagt holdt det allikevel til en svak treer – og inne i finalen. Burde nok vært fremført på albansk.
ARMENIA
Aran Mp3 – Not Alone
Mystisk og stemningsfull ballade, som delte teamet bokstavelig talt halvveis i låten. Her likte noen slutten, mens andre satte mer pris på den mer dundrende avslutningen. Årets foreløpige oddsfavoritt er klart inne i finalefeltet, men vi er usikker på om dette er vinneren.
ASERBAJDSJAN
Dilara Kazimova – Start a Fire
Nok en ballade, også denne gang satt i det i stemingsfulle. Noen svake etnofløyter vekker til live en liten orkesterballade, som flere fant fornøyelig – men også stillestående og direkte kjedelig. Til finalen, som alltid fra aserne.
ESTLAND
Tanja – Amazing
Et frisk bidrag med rytmer burde vekket oss opp, men allikevel ble det ingen store hurrarop over årets estiske bidrag. Til tross for litt fart og fine melodiføringer, var den jevne oppfatningene at et svakt refreng aldri gir hva låten lover. Treeren redder ikke Estland fra å stå utenfor finalen i år.
Pollapönk – No Prejudice
Her ble det nevnt stikkord som fargerikt og humørfylt, uten av det overbeviste de flestes vurdering av denne islandske «gympunken». Friske gitarer og allsangrop redder ikke en låt hvor melodilinjene rett og slett ikke er sterke nok. En finale uten Island i år.
LATVIA
Aarzemnieki – Cake to Bake
Her kan vi vel si at kaken ble nokså grundig delt opp, da låten splittet teamet nokså solid. Noen mente dette var banalt og «klin kokos», mens andre verdsatte en låt som i all sin enkelhet smøg seg inn i hjernebarken. Det ble imidlertid ikke nok stemmer fra den positive kjernen, til å redde Latvia til finalen – i år heller.
RUSSLAND
The Tolmachevy Sisters – Shine
Er det opp til oss, står også Russland uten finalebillett etter denne semifinalen. Det skyldes at årets russiske låt er svært så strømlinjeformet og ufarlig. Det mistenkes nesten at det har blitt gjort bevisst, for å tråkke færrest mulig på tærne. Banalt og monotont.
SVERIGE
Sanna Nielsen – Undo
Vi gjør en svak, men allikevel en «ren» femmer til Sanna og årets svenske låt. Balladen og Sanna fikk stort sett skryt, og unngikk de verste broderlige stikkene i år. Sammenlagt ble Undo nummer to i denne semien, delt med Nederland.
Semifinale 1 – andre halvdel
  BELGIA Axel Hirsoux – Mother
Denne kan vinne, ble det hevdet – og da blir det garantert oppvask på kammerset – og ett jubelrop fra den av våre skribenter som ga dette bidraget toppscore. Resten av oss formelig knuste Axel og moren hans: Ikke så mye grunnet melodi og stemme, men på grunn av at her er så overblåst og patosfullt, at det rett og slett blir overdose. |
MOLDOVA
Cristina Scarlat – Wild Soul
Den ville sjelen kommer klart frem både i tekst, musikk og video. En typisk østeuropeisk ballade uten sjel mente vi – og hadde ingen problemer med å slenge ut heller labre poeng, og kun slått av Belgia på feil ende av resultatlisten.
MONTENEGRO
Sergej Ćetković – Moj svijet
Vi er nokså sikre på at Montenegro på sitt sjette forsøk endelig skal nå en finale. Dette er en typisk balkanballade, som også fikk skryt for å ikke være for konstruert eller formulert. Fin stemme og vakker stemning gjør dette til vår favoritt i denne semifinalen.
NEDERLAND
The Common Linnets – Calm After the Storm
En slags innadvendt contrylåt viser at Nederland igjen forsøker seg på noe helt annet. Fikk samme poeng og snitt som Sverige, og unngikk de labreste poengene. Det ble påpekt at bidraget mangler «noe», mens andre mente dette var året beste. Nå har country og Eurovision ikke alltid vært på talefot, men vi gir Nederland allikevel en solid finaleplass andre år på rad.
PORTUGAL
Suzy – Quero ser tua
Portugal gjør comeback med et bidrag som fikk skryt for både rytmer, språk og enkelheten. For noen ble dette en lettvekter, derav karakteren, mens andre ble mer nervøse over en heller sur opptreden i den nasjonale finalen. Vi satser på at dette jobbes med til København, og gir Portugal en finalebillett.
SAN MARINO
Valentina Monetta – Maybe
Valentinas trede strake forsøk bør også ende i finalen. Riktignok fikk låtskriver Siegel klar beskjed om å trekke seg tilbake, men selve balladen og melodien fikk helt greie tilbakemeldinger. Noe gammeldags, men også melodiøs og kanskje litt ufarlig?
UKRAINA
Maria Yaremchuk – Tick-Tock
Ukraina er også finaleklar, og kanskje det ble reddet av denne helt nye innspillingen av bidraget? Fra å fremstå rimelig håpløst både tekst- og utrykksmessig tidligere, har nå låten blitt en hel grei poplåt – riktignok uten å overbevise.
UNGARN
András Kállay-Saunders – Running
Dagens morsomste avstemning, da poengene formelig rant nedover underveis i avspillingen av dette bidraget. Det endte i tide til å kunne oppnå en hederlig firer, men denne moderne poplåten ble også kritisert for å være noe liktlydende og tam.
Semifinale 2 – første halvdel
  GEORGIAThe Shin & Mariko – Three Minutes to Earth
Musikalsk kreativitet burde vært en gave. Den har ikke Georgia tatt noe særlig vare på i år, for dette nesten progressive takraset fremstår rimelig kaotisk. Det hjalp overhodet ikke at en av oss synes det originale burde verdsettes: Ny bunnrekord i poeng, noe som utrolig nok ble slått et par låter senere! |
ISRAEL
Mei Finegold – Same Heart
Israel ønskes herverd tilbake i finalen etter tre magre år. Det gjør de ved en god poplåt med trøkk i, som synges delvis på engelsk og hebraisk. Det siste setter vi alltid pris på. Mei fikk derimot beskjed om å kanskje ta det noe roligere på scenekanten under fremførelsen i mai …
  LITAUENVilija Matačiūnaitė – Attention
Dette bidraget krever virkelig attention. Aldri tidligere har vi vært så unisone om å rett og slett gruse en låt. Av 110 maksimale poeng, fikk Litauen stakkars 12 – TOLV! Slemmere har vi aldri noensinne vært tidligere, og vi håper vi slipper å være det igjen. Låten er enkelt summert et totalt mislykket forsøk på å lage noe moderne radio-R&B. |
MALTA
Firelight – Coming Home
Malta redder så stemningen noe med en behagelig middelhavspop, enkel og grei slik Malta kan. Her er det dog mer country enn pop kanskje, og Munford & Sons ble hvisket mens låten snurret og gikk. Absolutt ingen vinner, men sjarmerende – og fireren har vi ingen dårlig samvittighet over. Finale også i år for Malta.
NORGE
Carl Espen – Silent Storm
Carl Espen har fått riktig så varierende tilbakemeldinger blant skribentene både før og etter seiren i Oslo. Noen synes dette er ekte og vakkert, mens andre finner låten nærmest som en trist sovepille. Flertallet står imidlertid blant de første betegnelsene: Silent Storm får dermed en sterk samlet sum og terningkast, og til finale – det skal vi!
POLEN
Donatan & Cleo – My Słowianie
Velkommen tilbake til Polen. De kommer med en av vinterens store farsotter i hjemlandet, noe som dessverre fremstår riktig så masete, uengasjerende og intetsigende. Det hjalp ikke at et par-tre av oss var begeistret: Polen dømmes uten nåde ute av finalen.
ØSTERRIKE
Conchita Wurst – Rise Like a Phoenix
Årets bidrag fra Østerrike, mer forvirret enn fascinerte oss. Gjennomgangstonen var at Conchita/Thomas’ fremtoning her stod i veien for en egentlig vel gjennomført orkesterballade av Bond-typen. Spørsmålet og utfordringen blir om Europa velger å se på henne, eller høre på melodien.
Semifinale 2 – andre halvdel
FINLAND
Soft Engine – Something Better
Man kunne tro at lyden av gitarer ble oppfriskende i dette startfeltet, men i år lider nok finnene av å kanskje ha hørt litt for mye på idolene? The Killers ble forsiktig nevnt, samtidig som det fra flere ble nevnt av versene er adskillig bedre enn refrenget. Vokalisten bør kanskje også slappe noe mer av mot sluttfasen av bidraget? Vi tror allikevel at denne rockeren skal ha en finalesjanse.
HELLAS
Freaky Fortune feat Riskykidd – Rise Up
Finalesjanse får også Hellas – på hengende håret. Dette er kanskje best av de svakeste låtene i år, og her likte flere rytmene og flørten med housesjangeren – mens vi var nokså krasse mot den ensidige oppfølgelsen av en idè som så og si er lik fra start til slutt.
HVITERUSSLAND
TEO – Cheesecake
Denne gjennomhøringen endte i en liten diskusjon om vi skulle straffe TEO om å synge om ostekake? Enden på dette R&B-inspirerte bidraget, ble at tekstlinjene vel ble godkjent under tvil – mens låten i seg selv ble kategorisert som heller nitrist og uinspirert.
IRLAND
Can-Linn feat Kasey Smith – Heartbeat
Irland fikk skryt for å komme med sitt beste bidrag på lenge. Her kombineres pop med trøkk i, med etniske og irske folkeelementer. Noen synes det kanskje ble vel «produsert», men summa summarum en klar nummer to i denne semifinalen. Femmeren satt imidlertid langt inne.
MAKEDONIA
Tijana – To the Sky
Tijana og Makedonia fikk jevn scoring på det jevne, uten noen «høydare» i noen av endene på skalaen. Det endte i en hyggelig treer og en finaleplass etter vår spådom. Bidraget er i seg forbausende vestlig i preget av Makedonia å være. Et lite spørsmåltegn ble stilt ved Tijanas stemme, som vi ikke har hørt i levende live.
ROMANIA
Paula Seling & OVI – Miracle
Oslo-heltene er tilbake, men ikke slik som Oslo-bidraget. Selv med et par-tre svært så engasjerende poenggivere, falt mye tilbake på en merkelig oppbygning av bidraget – der refrenget ble stående å stampe: Oppstykket og uten fremdrift. Men som alltid: Romania kommer seg til finalen også i år.
SLOVENIA
Tinkara Kovač – Round and Round
Som med sin litt fjerne nabo i øst: Slovenia fikk også jevne tilbakemeldinger, nesten uten verken større skryt eller fryktelige hoderistninger. Poenge var imidlertid adskillig høyere fordelt enn Makedonia, og en firer fremstår i sum fullt fortjent. Litt diskusjon om vekslingen mellom engelsk og slovensk. Et godt Balkan-år i år, i motsetning til fjoråets katastrofe – og uten at naboene i midten er representert.
SVEITS
Sebalter – Hunter of Stars
Selve låten fra Sveits i år er helt grei. Men den blir fullstending ødelagt en helt håpløs tekst, og en like håpløs engelsk. Også plystringen ble kritisert! Nei, heller ikke i år blir det nok noen finaleplass på alpelandet.
Finale
DANMARK
Basim – Cliche Love Song
Kan Danmark vinne på hjemmebane? Vi avskriver ikke helt den muligheten. Her ble det trukket frem referanser både til 60-tallet og hyggelig sommerpop fra 80-årene. Basim blir kanskje litt ansgrende, men med 23 har danskene fått et ypperlig startnummer i finalen.
FRANKRIKE
TWIN TWIN – Moustache
«Anstrengende» er kanskje et greit oppsummert stikkord også for det franke bidraget. Ett av teammedlemmene forsøkte seg med at dette er jo bare morro, men hun fikk visst ikke så mye gehør for det. Resten av oss synes nemlig dette bare var plagsomt og uten varme, til tross for uttrykket. Litt i samme bås som Island, kanskje?
ITALIA
Emma – La mia città
En poplåt med trøkk i, som også kan være litt vanskelig å gli helt inn? Solid håndverk, men også litt masende og uten det helt umiddelbare. Fireren er imidlertid solid, og Emma fikk gode tilbakemeldinger fra de som har sett henne live. Vi tror vel på nok en fin plassering for Italia i år.
SPANIA
Ruth Lorenzo – Dancing in the Rain
Spanske ballader fremført av gode stemmer, har vi alltid satt stor pris på. Så også i år. Denne er vel kanskje litt mindre spansk i kantene enn tidligere, da refrenget er på engelsk. Og fra de av oss som våget å si at dette var vel kanskje noe middelmådig (men ikke ble hørt), ble det hevdet at det kanskje blir litt mye rain etter hvert.
  STORBRITANNIA Molly – Children of the Universe
Vår store favoritt for året – og vår første sekser siden vi startet med disse gjennomgangene i 2010. Britene kommer med det de kan best og kanskje alltid burde komme med: En up-and-coming popsak fra popens hjemland. Selvsagt var ikke alle i den syvende himmel over dette, og slikt må det jo bli i et team. Men flertallet var så overveldende, at toppkarakteren samlet er spikret. Power to the people – og vi vil til London! |
TYSKLAND
Elaiza – Is It Right
Her var det kanskje ventet en fin firer, men da flere av oss så live-opptaket fra Elaiza fra den tyske finalen – spredte det seg en liten tvil. Holder dette da? Bidraget er en slags moderne folkpopballade, som til slutt ikke levnet den helt store entusiasmen. Resultatet synes midt på treet – på alle måter.
