Årets MGP-låter er sluppet, uten at jeg finner noen umiddelbar vinner blant de utvalgte. Jeg tar meg derfor et dykk i arkivet og forsøker å lete frem våre beste vinnerlåter gjennom tidene.
10. Nora Brockstedt – Voi Voi (1960)
Kanskje mer sjarmerende nostalgisk enn egentlig bra. Den innehaver imidlertid noe av det viktigste av en MGP-vinner: Man kan synge med, man husker tittelen – og man husker den. Komponistisk pluss for ikke følge ABABB-formelen.
9. Jahn Teigen – Do-re-mi (1983)
Nesten frekk i sin enkelhet, og kanskje låten som forvandlet Teigen fra popstjerne til allemannsstjerne. Her er alle MGP-ingrediensene i boks, inkludert modulasjon og en stor «T» som avslutning (referent: Linda Eide). Beviset på at den enkle definitivt ikke alltid er det verste.
8. Karoline Krüger – For vår jord (1988)
Skrytt i skyværet på heimabane for å forsøke å inkludere noen vettuge og meningsfulle tekstlinjer inne blant skjåket av vissvass og allerede sidelengse b-ballader. Selvfølgelig forstod ingen i Europa budskapet, men balladen har holdt seg gjennom tidene – og kanskje er dette en våre vakreste fremføringer gjennom tidene.
7. Kirsti Sparboe – Oj,oj, oj, så glad jeg skal bli (1969)
Noreg gikk kommers – og endte i ESC-død og fordelvelse. Men oj for et vidunderlig kaos som fulgte i ettertid. Vår mest ufortjente bunn-notering, og slutten på Sparboes popkarriere.
6. Jahn Teigen – Mil etter mil (1978)
Beviset for hvordan overivrige dirigentarrangører kan kassere en låt. Noen uker etter 0-fadesen i Paris kom en new wave-aktig poputgave av låten, og Mil etter mil ble fortjent dette årets store sommerhit. Vidoen her er forøvrig verken live-versjonen eller den mest kjente studioinnspillingen:
4. Alexander Rybak – Fairytale (2009)
Jeg har egentlig ikke hatt den store fascinasjonen for dette eventyret, men selv jeg ble bitt av basillen i 2009 – noe som direkte ble inspirasjonen til hele den siden du nå leser på. Slikt går man bare ikke over hodet på. Takk, Alex!
2. Jostein Hasselgård – I’m Not Afraid to Move On (2003)
En av våre søteste vinnere med en av våre søteste artister, synes å ha blitt litt glemt gjennom årene. Det må det bli en slutt på. Arve Fursets ballade glir rett inn i Elton John-tradisjonen og fortjenes å danse klinings til om igjen, og om igjen.
1. Maria Haukaas Storeng – Hold On Be Strong (2008)
Magi møter stemme. Alt stemte – og stemmer – her. Midt i krisefasen av ESC med diaspora- og nabostemmer i pytt og grisegevær, sang hun seg strålende opp til en femteplass i Beograd. Låten er stadig like bra, fremførelsen var magisk!
Du er grantert ikke enig med meg, men hva er dine topp 10?
