Etter å ha tilbragt 9 dager i vertsbyen sitter jeg igjen med noen blandede inntrykk av hvor gode karakterer Wien og ORF egentlig bør få.
For å starte med det helt åpenlyse; Wien er en helt fantastisk by som alle bør ta seg tid til å besøke! Byen imponerer med sin kultur og sine vakre bygninger, store parker, rene gater og et meget imponerende kollektivtilbud. Det var trygt og behagelig å ferdes rundt på egenhånd, det var lett å finne frem dit man ville og skulle man være så uheldig å rote seg bort i et hav av turistattraksjoner, så var folk meget hjelpsomme!
Og ja, det var et hav av turistattraksjoner – Her kan du se noen av dem:
{gallery}skribent/mandy/2015/wienattraksjoner{/gallery}
Når jeg reiste til Wien var forventningene skyhøye, spesielt med fjorårets arrangement i København friskt i minnet. (Som var helt fantastisk, mildt sagt!)
Den første dagen ble jeg møtt av en nydelig by som virket ekstremt klar for dette enorme arrangementet. Den første overraskelsen var at Conchita hadde spilt inn en hilsen til ESC-folket om hvilke t-baneholdeplasser man kunne gå av på for å få med seg rådhusplassen, arenaen og så videre.. T-baner, trikker, holdeplasser, parker, markeder og restauranter – ja, til og med gatelysene var dekorerte og alt virket klart for den kommende uken.
Wien så virkelig ut til å være godt forberedt!
{gallery}skribent/mandy/2015/wienpynt{/gallery}
Det første, virkelig, ESC-relaterte jeg skulle oppleve i Wien var konserten «Pop meets Opera» i Wiener Staatsoper, der blant annet våre norske representanter var invitert til å opptre.
Noen timer etter konserten i operaen var det klart for den offisielle åpningen av Eurovision. Dette ble markert utenfor rådhuset, der alle delegasjonene kom gående opp på den røde løperen for å snakke med fans og presse. Sikkerheten var høyere enn den var i København i fjor, noe som gjorde at folk presset seg sammen i en lang kø i håp om å få gode plasser inne ved avsperringene, der de kunne få et glimt av artistene.
Se åpningsseremonien i bilder her.
Rådhusplassen ble et samlingspunkt under ESC-uken, da Eurovision Village var plassert her og ved første øyekast virket det som Østerrikerne hadde gjort en meget god innsats også på denne delen av arrangementet.
Scenen var mye større enn fjorårets og på hver side hadde de satt opp en tribune for tilskuerne som ønsket å sitte under de lange livesendingene på storskjermene, ja skjermer i flertall! I fjor ble det trangt om plassen da tusenvis av tilskuere forsøkte å se på en enslig skjerm på Village i København. Wien visste bedre og hadde satt opp 5 stykker, hvor den ene viste sendingene med døvetolk. Jeg ble imponert!
Langs sidene av rådhusplassen var det satt opp en rekke boder, der kunne man kjøpe mat, drikke og Eurovision-merchandise. Flertallet av bodene var også blitt leid ut til reiseselskaper som ønsket å kapre til seg reiselystne fra hele Europa. Litt skuffende at de ikke hadde flere boder med mat og drikke, slik at man slapp lange køer når titusener av fans samlet seg for å se liveshowene. Alt i alt en innholdsrik Village, sammenlignet med fjorårets.
Dagen etter den offisielle åpningen dro jeg til Village for å få med meg konsertene som jeg trodde årets artister skulle holde utover uken. Til min store skuffelse kunne ikke info-desken fortelle meg hvem som ville dukke opp eller når artistene eventuelt kom – hvis noen ville komme da..
De kunne heller ikke svare på hvor eller hvordan man fikk kjøpt inngangsbilletter til EuroClub eller Euro Fan Cafe. I København ble vi nærmest overfalt i Fan Mile av frivillige som delte ut informasjon om alt som foregikk – det var mer enn årets Infodesk kunne skryte på seg. Lite imponerende, syns jeg!
Skuffelsen var også stor da jeg tittet bort på Village-programmet som var satt opp for uken. Radio og tv-sendinger uten relasjon til Eurovision, konserter med ukjente østeriske artister, gambling, moteoppvisning, og en hyllest til Udo Jürgens med reprise 3-4 ganger. Jeg snakket med en del fans som satt igjen med det samme spørsmålet som meg: «Hva er dette for noe?»
Det var riktig nok livesending på storskjerm og et meget godt oppmøte til dette, men vi som ønsket å se noe skikkelig ESC-relatert måtte innse at Village ville være mest underholdende for de østeriske tilskuerne. Hvis man snakket flytende tysk og hadde fulgt med på østerisk TV det siste året, ville man muligens forstå noe av det som foregikk på scenen, men det var det ikke mange av oss tilreisende som gjorde.
{gallery}skribent/mandy/2015/wienesc{/gallery}
Bedre skulle det ikke bli når man ankom den bitte lille arenaen og observerte et halvannen times oppvarmingsshow med et meget flaut innslag av kiss-cam, en nedtelling som begynte 50 minutter før sending og sure østeriske fans som ville ha det stille i arenaen slik at de kunne følge med på storskjermene, som dessverre var plassert slik at bare halvparten av salen kunne se dem. Gjennomføringen fra oppvarmerne var heseblesende og uforståelig også her, selv for de tysktalende tilskuerne. Ja, jeg spurte nemlig dem!
Publikum med sitteplasser, som hovedsakelig kom fra Wien, tror jeg, virket lite imponert over blodfansen som hadde dratt med seg store flagg, ett års ventetid og oppbygd entusiasme til arenaen. Nei, her skulle man sitte rolig og observere showet. Intet mindre enn syv ganger fikk jeg tilsnakk og «usjing» fordi jeg veivet med flagget og jublet av full hals for artistene på scenen.
Dette skjedde begge gangene jeg var i arenaen, og som om det ikke var nok så fikk jeg tilsnakk av en mindre blid dame fordi jeg veivet med flagget mitt, utendørs på Village, under finalen også.. Man skulle tro disse menneskene ville hatt det bedre hjemme i stuene sine, foran TV-skjermen.
Sett bort i fra noen nedstemte folk fra den østeriske hovedstaden, så ble stemningen på topp utover uken! Flere og flere fans strømmet til Wien og under lørdagens finale hadde 25.000 tilskuere samlet seg på rådhusplassen. Stemningen var elektrisk!
Se vår stemningsrapport fra Wien her.
Og mens den svenske fansen kunne feire enda en ESC-seier ut i de tidlige morgentimene på søndag, satte jeg snuten hjemover mot Norge igjen, der mange inntrykk skal fordøyes mens jeg ser frem mot neste års Eurovision i Sverige!
Konklusjonen er:
Selv om ORF og Østerrike jobbet hardt for å skape en flott ramme rundt arrangementet sitt, var det dårlig informasjon til oss utenlandske fans. Og innbyggerne i Wien virket lite tent på havet av tilreisende som hadde kommet til byen deres for å feire Europas største sangkonkurranse. Litt synd, for det er helt utrolig hva man får oppleve i Euroverset når man lar seg rive litt med i galskapen.
Farvel, nydelige Wien by, og takk for denne gang!
