Det er snart sommer og tid for å slappe fullstendig av, for de som liker slik. Denne sommeren har gitt oss ny musikkansvarlig for MGP, og noe så smått uvanlig som et norsk Eurovsion bidrag som har blitt en svær hit. Lørdag står Jowst på scenen under VG-lista «Topp 20»-showet fra Rådhusplassen i Oslo.  De fleste av de hylende publikummerne kjenner nok «Grab the moment» godt nok til å fylle rådhusplassen med full allsang. «Grab the moment» er nå nemlig strømmet mer enn ti millioner ganger på Spotfiy, i tillegg har låta solgt nok til snart dobbel platina. Den har ligget hele tolv uker på VG-lista, med en sjetteplass som beste plassering. Dette gjør «Grab the moment» til den største MGP-hitlåten siden Fairytale, som ble strømmet 15 millioner ganger. Legger vi så til at årets norske finale hadde høyest markedsandel siden 2010 og en sterk økning av seere i de yngste seergruppene, samt en Topp Ti plassering i den internasjonale finalen så har den nye musikkansvarlige Stig Karlsen og hele hans redaksjon nå et momentum for å lage et MGP2018 som kunne nærme seg gullårene 2009/2010. Så før vi tar sommerferie vil jeg på denne måten sende Stig hans entusiastiske redaksjon et lite åpent sommerbrev: 

Kjære Stig og resten av MGP-redaksjonen.

«Hvil deg nå, du er sliten. Det er langt å gå, men du må ikke gå mil etter mil. Kom hit hvor vi er, hvor solen er nær. Det er lengselen som driver deg mot et lys som du kan se, men ikke jeg». Som nyslått Grand Prix-general regner jeg med at du kjenner denne tekststrofen. Hentet fra Jahn Teigens «Mil etter mil». En Grand Prix-klassiker tross null poeng. Men selv uten poeng så har låta et stort poeng. Jeg tror ikke du trenger å gå «Mil etter Mil» for å se lyset og finne gullet i MGP og Eurovision. 

Å skulle skape 2018 til det beste MGP noensinne burde være innen rekkevidde med å fortsette med mye av det samme som ble gjort i 2017, men bare enda mer spisset. Nå når gutta i JOWST i TV-reklamer og i små snutter på sosiale medier forteller om sine opplevelser rundt deltakelsen i Grand Prix og inviterer musikere til å sende inn låter til 2018 så funker det mye bedre enn når Jan Fredrik Karlsen har gjort samme jobben de to siste årene. Hvorfor? Fordi du skal være laget av stein om du ikke har blitt rørt, imponert og stolt over hva Joakim With Steen og Aleksander Walmann fikk ut av sin deltakele i MGP. Tallenes tale er klare. Det står til din ære at det ikke er du som står i TV-ruta og ber musikere om å delta i MGP til neste år. Ikke fordi det er noe galt med deg og TV-trynet ditt. Det har vi jo sett funker flere ganger, blant annet som «spoke-person» for den norske juryen under Melodifestivalen ifjor. Men fordi det viser at du ikke setter deg som person først, og bruker denne jobben til en god anledning til å bli en større kjendis. 

MGP-general er da også en medieoppfunnet tittel og stilling. Fram til Per Sundnes ble kalt dette for første gang i 2008 har det vært et begrep som har blitt brukt om den musikkansvarlige i MGP. Vivi Stenberg fylte rollen som slik general før Jan Fredrik Karlsen tok over. Hun fylte den på sin måte. Noe mer tilbaketrukket, men med en tydelig musikalsk profil som bar preg av hennes bakgrunn fra platebransjen og i musikkredaksjoner. Før Per Sundnes fikk denne «tittelen» av media var det mer et kollektivt ansvar for redaksjonen å finne låter og snekre sammen en Grand Prix-finale. Noe sier meg at det er her du har din styrke med bakgrunn som prosjektleder for svære produksjoner som «Nobel-konserten», «Minnekonsert etter 22.juli», flere «Topp 20-sendinger», «The Hit» for å nevne noe av det du har gjort. Du er en leder som vet hva det betyr å trekke med seg alle slags miljøer, alle slags fans, alle slags fagrupper og alle slags ulike meninger inn i arbeidet. Jeg tror du er en lagspiller, og noe sier meg at det er som det du også vil fylle funksjonen som MGP-general. Mer enn som en ny Per Sundnes som kommer hoppende inn som programleder med rar hatt på hodet og vrikke på rompa. Det kledde Sundnes, han var en propell og en morsom Karlson på Taket. Vi trengte han. Vi trengte også seriøsiteten til Vivi Stenberg som ga oss «I feed you my love», «A monster like» me og «Silent Storm». Tre kredible norske Grand Prix-låter som banet vei for det JOWST fikk til i år. 

Nå trenger vi deg. En fyr jeg har fått møte noen ganger i forbindelse med jobben min som skribent her hos escNorge og som jeg alltid oppfatter som ærlig, rolig, ambisiøs og tydelig. Du har jo vært prosjektleder for MGP to år nå, og nå er du også musikk-ansvarlig. Jeg har så respekt for at du som prosjektleder har trukket fansen inn i planlegginger og bedt oss om innspill. Dialogen mellom fans og NRK har aldri vært bedre og bredere. Dette viser dine egenskaper som lagspiller, eller mer enn det. Du er jo faktisk lagleder du nå. Eller trener om du vil. Det er kanskje ikke rart at du tar fansen på alvor med din bakgrunn som mangeårig leder av KISS sin fanklubb. 

Og siden du har vist at du vil lytte til fansen vil jeg gi deg noen tanker inn mot planleggingen av 2018. 

Først det jeg ser som forbedringspunkter fra 2017-finalen:

• Mer Grand Prix-høytid og litt mindre MGPjr. eller barne TV-vibber. Programledermanuset, og delvis stylingen deres trakk dessverre helhetsinntrykket ganske kraftig ned for min del. 
• Vi må få bli bedre kjent med låter og artister også på TV før selve finalen. Kjempeflott at de ble spilt på NRKP1, men jeg tror seerne manglet eierskap til låtene da finalen gikk i gang
• Aller helst et større innslag av artister og låtskrivere som virkelig er relevante og i «vinden». 
• Noen av numrene ble litt vel stort produsert. Jeg tror mange elsker at det tenkes stort, men enkelte ganger ble det litt i overkant og bikket nesten over i vulgært. 
• Litt mer fokus på det rent musikalske. Både i selve programmet, og i kommunikasjonen om programmet før og etter. I år kunne det virke som om glitter, konfetti og pyro var et større poeng enn selve låtene. Årets Eurovision-vinner og JOWST sin suksess viser at det musikalske må komme først. Men så hører selvsagt showet så absolutt med. Og akkurat dette vet jeg at du vet. Så jeg frykter ikke en repetisjon av det litt stusselige visuelle 2014-året.
• Finnes det en måte å gjøre avstemningen like spennende, men bittelittegranne lenger? Jeg tror en del savnet Grand Prix-feelingen, selv om den internasjonale juryen ga det, så ble kåringen av vinneren mest Idol-aktig med konvolutt. Vi følte oss litt snytt.
• Det verserer mye rykter om hvor lite seriøst de internasjonale juryene har mulighet for å ta en slik avstemning. Defor bør de totale resultatene for hele finalen offentliggjøre kort tid etter sending.

Så til det jeg synes fungerte i 2017 og som jeg synes du bare skal ta med deg videre: 

• Hovedvekt på erfarne artister. Selv om de ikke var a-kjendiser så mange av dem, så hadde samtlige erfaringer fra både TV og live-opptredener
• Hovedvekt på norske låtskrivere. Norge gjør det som regel best når vi satser på den musikkstilen og den temperaturen som er på norsk musikk og ikke prøver å være Sverige
• Svær, flott scene med stor vekt på lekkert lys og lekre bilder. Vi fans liker det stort og mektig, bare det ikke bikker helt over. Balanse. 

Jeg håper du allerede har hørt fra mange norske produsenter, låtskrivere og artister allerede. Dere har jo aldri startet så tidlig med å be folk komme med låtene. Men en må nok invitere noen også for virkelig å få dette til å svinge. Det dummeste tror jeg er å lete etter veldig «rare», sære ballader selv om to slike har vunnet de to siste årene. Neste år tror jeg det europeiske publikum er sugne på en real pop-låt igjen. Selv om det er håpløst å spå om akkurat det.

Personlig hadde jeg veldig gjerne ønsket meg et skikkelig fett låtskriverteam som kunne skrive en real hitlåt til Stjernekamp-toeren Nicoline. På åttitallet var det helt vanlig i MGP at det var åpent hvem som var spesielt invitert og hvem som hadde sendt inn. Teigens «Adieu» ble jo til etter initativ fra datidens MGP-general Harald Tusberg som kontaktet professor Renè Jamer Herail i Storbritannia for å få hjelp til å finne en vinner. 

Du var jo prosjktleder for «Th Hit», hvor en amerkikansk stjerneprodusent var med å plukke låtene og si hvorfor han mente den og den kunne ha potensiale. Hyr inn Stargate til å gjøre denne jobben, også kan vi heller spare litt på konfettien og pyroen. Hva var grunnen til at det kom inn 3500 låter til «The Hit» mot rundt 1000 til MGP? Finner du ut det så er jo det også spennende. 

Da gjenstår det for meg å ønske deg en veldig god sommer, jeg håper du allerede har mange gode låter til MGP2018 du kan kose deg med på stranda.

Hilsen

Anders M. Tangen, escNorge