Tor Endresen trengte sju forsøk og finske Kirka trengte tolv forsøk før det endelig ble full klaff for dem i den nasjonale finalen og de endelig kunne reise ut og delta i en internasjonal finale. Men en mann har prøvd hele nitten ganger, uten å få det til!

Denne gangen skal vi snakke om nasjonale finaler og vi skal snakke om en mann som deltok trofast, med hele nitten bidrag, uten noen gang å få representere hjemlandet sitt i en internasjonal finale. Mannen vi snakker om kommer fra Sveits og artistnavnet hans er Jo Roland. Han heter egentlig Rolando Bondarelli og ble født i Genève i 1932.

Roland etablerte seg som Sveits svar på crooneren Perry Como, og gjorde flere av hans sanger i fransk og tysk språkdrakt. Da Sveits skulle delta i den aller første ESC finalen i 1956, var Jo Roland et naturlig valg som en av tre vokalister i finalen. Han sang fem låter av totalt elleve låter. To av bidragene Lys Assia sang, ble valgt ut til å representere Sveits i den aller første, internasjonale finalen. Nå er det sånn at resultatene fra de sveitsiske finalene disse første årene ikke er kjent, bortsett fra vinnerlåtene. Derfor står det ingen steder hvilke plasseringer Jo Roland fikk, og heller ikke hvem som har skrevet sangene han deltok med, bortsett fra en som han sannsynligvis spilte inn på plate.

Men tilbake til Jo Rolands Grand Prix innsats. Han sang stort sett på fransk i de nasjonale finalene han deltok i, men som plateartist spilte han nesten bare inn sanger på tysk. Vel, Jo Roland forsøkte seg igjen i Sveits uttaging i 1957, og som året før var det tre vokalister som delte de elleve finalebidragene mellom seg. Også denne gangen var Lys Assia med, og for andre gang vant hun. Jo Roland sang tre sanger i konkurransen dette året.

Han fikk en Grand Prix pause i 1958 og den benyttet han til å være med i en film og han spilte inn åtte plater, stort sett alle beregnet for det tyskspråklige markedet. En av de var en versjon av det italienske Grand Prix bidraget, best kjent som «Volare.» Grunnen til at Jo Roland ikke deltok i Melodi Grand Prix dette året, var at sveitsisk TV likeså godt inviterte Lys Assia direkte til den internasjonale finalen med «Giorgio.»

I 1959 hadde Lys Assia endelig fått nok av Grand Prix for en stund og Jo Roland håpet at det var hans tur til å vinne. Igjen var det tre vokalister som delte bidragene mellom seg. Jo Roland sang fem av ni bidrag, og da skulle man tro at seierssjansene var store. Han sang tre sanger som solist og to i duett med Christa Williams. De to hadde debutert som duo på en plateinnspilling i 1958, og det tyske plateselskapet ønsket å følge opp suksessen i den sveitsiske finalen. I alt sang Jo Roland tre tyske og to franske sanger, og nok en gang nådde han ikke opp. Hans duettpartner snøt han for seieren da hun vant den sveitsiske finalen med «Irgendwoher.» Men Jo Roland ga seg ikke!

I 1960 sang han «bare» to bidrag i den sveitsiske finalen, begge på fransk, men heller ikke nå vant han. Jo Roland fortsatte å spille inn plater, synge konserter og å opptre på TV og i radio. Grand Prix nederlagene hadde tydeligvis lite å si for hans popularitet.

Så var det blitt 1961. Denne gangen reduserte Jo Roland innsatsen nok en gang ned til to bidrag, men han vant ikke denne gangen heller. Når status var oppgjort etter hans femte finale, hadde han sunget sytten bidrag. Vinneren dette året ble den italienske sangerinnen Franca di Rienzo med «Nous aurons demain». Men Jo Roland fikk et plaster på såret.

I 1961 startet nemlig Soptofestivalen opp. Dette var det daværende Øst-Europas svar på Melodi Grand Prix, med 17 deltagerland. Han vant der, foran Nora Brockstedt som stilte med det norske bidraget til den internasjonale Grand Prix finalen 1961, «Sommer i Palma.»
Her ser du et lite klipp av fremføringen hans i Soptofestivalen:

Jo Rolands bidrag var skrevet av de sveitsiske Grand Prix-kongene Gardaz/Voumard.

Disse hadde også skrevet vinnerbidraget «Refrain» i 1956, og deltok for Sveits også i 1957. De stod også bak bidraget som vant den sveitsiske uttagingen i 1961 og som havnet på tredjeplass i den internasjonale finalen.
Ingen resultater er kunngjort fra den sveitsiske finalen, så antageligvis ble avstemmingen holdt intern og bare vinneren kåret. Ellers så er ikke resultatene bevart. Hvis det siste er tilfelle, er det mulig at Jo Roland ble nummer to i uttagingen og at deltagelsen i Sopot var et slags plaster på såret.

I 1962 var det ingen sveitsisk uttaging, da var franske Jean Phillipe spesialinvitert til å delta for Sveits. Han ble dermed den første artisten som deltok i en internasjonal finale for to land. Han representerte Frankrike i ESC 1959.

Jo Roland bestemte seg for å forsøke igjen. I 1963 deltok han i sin sjette sveitsiske finale. Nå sang han bare et bidrag, om sin lille Bolero. Heller ikke denne gangen gikk han videre. Vinneren ble israelske Esther Ofarim med Gardaz/Voumards «T’en vas pas.» Dette ble duoens femte, internasjonale Grand Prix bidrag og de vant nesten, hadde ikke Norge rotet med poengene sine. Det ble en andreplass og Esther Ofarim fikk sitt internasjonale gjennombrudd, og snart skulle hun og mannen få en stor internasjonal hit med «Cinderella Rockefella.»
Til trøst fikk Jo Roland synge inn en coverversjon av «T’en vas pas» på sin første LP-plate «Jo Roland» som kom ut i 1963. Der sang han også inn en versjon av Monacos bidrag fra 1962, «Dis Rien», som også hadde kommet på andreplass. Kanskje dette var en uforskyldt hentydning til at Jo Roland i Grand Prix sammenheng var den evige toer?

Av en eller annen grunn inneholdt ikke LP plata noen av hans til da 18 Grand Prix bidrag, heller ikke «Nous Deux» som han hadde vunnet Sopotfestivalen med. Mye skyldes nok at han var tilknyttet et tysk plateselskap som ikke hadde noe særlig interesse av å spille inn hans franskspråklige melodier. Det var jo på fransk han sang brorparten av sangene han deltok med i de sveitsiske finalene.

Jo Roland ga ikke opp og forsøkte igjen. Han var blitt 32 år og skulle delta i den sveitsiske Grand Prix finalen for sjuende gang og synge sitt nittende bidrag. Denne gangen var det Anita Traversi som tok seieren, for andre gang. Første gang Jo Roland ble «slått ut « av finalen av Anita Traversi, var i 1960.

Nå ble det stopp. Jo Roland bestemte seg for å ikke delta flere ganger. Han fortsatte å spille inn plater og å synge på konserter, i radio og på TV, og hans siste LP plate kom ut i 1978.

For å oppsummere: Av Jo Rolands nitten forsøk på å representere Sveits i Melodi Grand Prix, sang han seksten bidrag på fransk og tre på tysk.
I norsk sammenheng har Inger Lise Rypdal rekorden. Hun har deltatt i 11 finaler og sunget 13 bidrag uten noen gang å representere Norge i en internasjonal Grand Prix finale. Men hun har i hvert fall vunnet en gang.

Info til deg som leser dette: Bli med og lek detektiv.
For det første, vet du om andre artister som har deltatt flere ganger enn Jo Roland i nasjonale finaler uten å få synge i en internasjonal finale, så rop ut. Det har ikke vært så mye informasjon å finne om Jo Roland etter 1978, så hvis du finner mer info, fyll inn. Jeg har tidligere i denne artikkelen sagt at Jo Rolands vinnerbidrag i Sopotfestivalen, Nous Deux» ikke ble utgitt på plate. Den er ikke registret på hans diskografi på de store nettstedene som 45cat og Discogs. Men i 1960 figurerer hans navn på en samleplate som ble utgitt i Russland. Jeg mistenker at det er en feilregistrering her, og at denne samleplaten kom ut i 1961 og inneholder noen av bidragene fra Sopotfestivalen. Hvis noen kan lese bokstavene, kan de oversette og oppklare ved å følge denne lenken.

Følg med oss utover våren og få flere morsomme tilbakeblikk på den etter hvert svært så lange historien til MGP og ESC.

Ønsker du å grave deg ned i uendelige mengder med MGP-historikk kan du besøke bloggen til Ole Christian her: https://ocmgp.blogspot.com/