Nederland, Russland, Sverige, Australia og Sveits. Alternativene til hvem som vinner og hvilke land som diskuteres er uendelige. I denne bloggen prøver jeg å komme meg frem til hvem som kan heve trofeet midnatt søndag.

For å si det med engang: Eurovision 2019 har for meg vært et forferdelig dårlig år. I de nasjonale finalene har det vært skuffelse på skuffelse, og det har ført til at kvaliteten på årets Eurovision er et av de dårligste på mange år. Semifinale 1 på tirsdag var nærmest en lidelse å se på. Semifinale 2 var litt bedre og mer underholdende.

Når det er sagt så har man fått luket ut en del dårlige låter, som for eksempel Georgia, Montenegro, Belgia, Portugal, Latvia og Irland. Så finalen blir ikke så aller verst, men den kunne absolutt vært mye bedre.

Så til spørsmålet: Hvem vinner årets konkurranse?

For meg så står det mellom fire land, og det er Nederland, Australia, Sveits og Sverige.

Personlig er jeg ikke så stor fan av Nederland, og jeg har litt problemer med å skjønne hvorfor de er favoritter. Duncan synger fantastisk og låten er pen nok, men den mangler for meg noe som gjør at jeg ser på den som en vinnerlåt. Selve showet er veldig mørkt og det skjer ganske lite. De bruker låten som en bærebjelke på scenen, men for meg som ikke er helt solgt på dette så blir det litt skuldertrekk å se og høre på. Jeg ser heller ikke poenget med denne lille Ikea lampen som kommer ned fra taket. Denne burde vært mye større og gjort mye mer ut av seg. Tiltross for min ikke så veldig entusiasme ovenfor Nederland så ser jeg jo at denne kan gå helt til topps. De fleste europeere og juryer er jo glad i mainstream låter.

Australia stiller ifølge meg sterkere enn noengang til å vinne. Kate Miller Heidke og hennes to kompanjonger på scenen svever rundt på høye påler under fremføringen. Bakgrunnen er verdensrommet, og det ser helt fantastisk ut på tv. Faktisk så fantastisk at jeg fikk frysninger når jeg så denne for første gang på tirsdag. Dessverre syns jeg låten i seg selv er litt for tynn og stille. Jeg skulle ønske at den hadde en mer kraftig oppbygging, Så vinner Australia i morgen, er det mer på grunn av showet enn selve låten. Men Eurovision har de siste årene blitt en konkurranse der det er den beste totalpakken som vinner, ikke nødvendigvis den beste låten.

Sveits er min største personlige favoritt i år, og under gårsdagens semifinale fikk jeg samme wow følelsen som Kate ga meg. She Got Me, er friskt, moderne, masse hit potensiale og leveres av Luca som kommer virkelig godt igjennom skjermen. Han leverer for meg den beste totalpakken og låten i år.  Jeg håper og kanskje tror at denne går av med seieren. Vinner Sveits i år er det første gang siden 2005 at en ren up-tempo låt tar seieren, så med andre ord er det virkelig på tide.

Sveits er i skrivende stund litt under både Nederland, Australia og Sverige på oddsen, men ser man på andre vinnere de siste årene så behøver ikke dette å bety noe. Jamala og Ukraina var langt nede på listen før finalen i 2016, og Østerrike ifjor lå også et godt stykke nede hos bookmakerne. Vi kan se på et scenario hvor for eksempel Nederland tar juryseieren og Australia tar seerne, men kombinert kan det føre til at Luca tar en Jamala, og vinner totalt sett. Jeg mener også at det er på tide å få en vinner som kan bli en ordentlig hit. Hverken Netta sin låt eller Salvador tok virkelig av i Europa. Luca og She Got Me kan bli like store som Eleni og hennes låt ble i Europa ifjor.

Så har vi kommet til min siste kandidat, nemlig våre naboer i øst: Sverige. Söta bror er jo alltid favoritter til å vinne, og i år kan det faktisk skje. John Lundvik leverer virkelig sterkt på scenen i Tel Aviv. Kombinasjonen med The Mamas som har imponert alle i Israel er uslåelig. Østerrike ifjor ble nummer tre med en gospel inspirert låt, som i mine ører var svakere enn John sitt bidrag i år. Cesar Sampson hadde heller ikke utstrålingen og den gleden som John har. Vi kan med andre ord fort ende opp i Sverige igjen, bare fire år etter forrige gang. Vinner Sverige så har de tatt tre seire på under ti år, og det er ikke annet enn en virkelig stor prestasjon.

Helt til sist tar jeg med hva jeg tenker om Norge sine sjanser i finalen i morgen. Jeg er stor fan av Keiino og Spirit In The Sky. Jeg oste over av stolthet etter deres fremføring i semifinalen i går. Dessverre er ikke Spirit In The Sky noe jurylåt, så jeg tror vi havner et stykke ned på resultatlisten. Når det gjelder seerstemmer derimot, så kan vi hente oss såpass inn at en plass i topp ti bør være innenfor rekkevidde. Danmark sitt bidrag ifjor er et typisk eksempel på en slik låt jeg mener Norge har i år. Danmark endte på en niendeplass etter at seerstemmene var lest opp.

Uansett hvem som vinner i morgen ser jeg frem til å få en vinner kåret, børste vekk det begredelige Eurovisionåret 2019 og starte med blanke ark i 2020.

Alle bilder EBU/Eurovision.tv