Alle gode ting er tre heter det og dette året skulle både bevise den påstanden og kraftig motbevise den også.

Vant dette året gjorde østeriske Udo Jürgens med låten «Merci Cherie».

Han deltok for tredje år på rad og fikk endelig klaff på det forsøket.

En god bit bak han poengmessig var det nordisk kamp om andreplassen.

Seirende ut av den kampen med ett lite poeng gikk svenskene Lill Lindfors og Svante Thuresson.

Det var vår egen Åse Kleveland som likevel gav Norge sin til da beste plassering.

En posisjon hun skulle få holde til en mai-kveld i 1985.

For øvrig var Åse første kvinne som stilte i bukser og med medbrakt instrument på en ESC-scene, noen ganger er Norge foregangsland faktisk.

Nederst på resultatlisten finner vi nok en gang flere land.

Monaco stilte med kroatiske Tereza og poengløs ble hun.

Mer interessant en den andre som fikk null poeng, italienske Domenico Modugno.

Han deltok nemlig også for tredje gang og hans to foregående låter hadde blitt verdens-hits rett og slett.

De to låtene best kjent som «Volare» og «Ciao, ciao bambina» er for alltid evergreens på verdens pop-himmel.

Mye mulig hans særs suksessfulle karriere hadde gitt han vel god tro på seg selv.

Dette året stilte han med låten «Dio, come ti amo» som betyr «Gud, som jeg elsker deg».

Noen Domenico ikke elsket var orkesteret luxembourgsk TV hadde stilt til disposisjon.

Han stilte derfor med to egne musikere og lot dirigenten sin spille piano.

Slikt blir det bråk av og herr Modugno skal rett og slett latt være å synge på den generalprøven juryen fikk høre.

Etter sikkert mye om og men stilte han opp og sang i selve finalen med egne musikere.

Og det skal han ha, her leveres det med tonnevis av innlevelsen.

Hvem han enn elsket der og da så var det ekte.

Domenico ble også en foregangsperson, men kanskje med litt feil fortegn.

Siden denne finalen må de deltagende TV-stasjonene stille med en delegasjonsleder.

Denne personen må ta seg av alle eventuelle konflikter som måtte oppstå.

Bedre med en rolig TV-person enn en alterert artist-diva med en dårlig dag.

Foruten sangen var også denne karen skuespiller i 44 filmer og politiker på nasjonalt nivå i hjemlandet.

Travel type med andre ord så kanskje ikke så rart at hjertet hans bare holdt i 66 år.

Han døde allerede i 1994 og hadde bare en kone i nesten 40 år.

Så mye mulig hans 0-poeng-sang egentlig var til henne.