Disse ordene ble uttalt av det Moldovske bandet under sin pressekonferanse i går. Der snakket de med inviterte fra diverse Eurovision-nettsider og   vi i ESCnorge var også med og fikk en herlig stund med det fargerike bandet.

I et lite lokale, utstyr med instrumenter og med en egen oversetter hadde bandet en pressekonferanse og mini-konsert. Dette er ikke første gangen bandet er med i Eurovision, debuten deres var også Moldovas aller første i konkurransen, der Zdob și Zdub ga landet en 6. plass med sangen Boonika Bate Toba. De var tilbake igjen i 2011 med So Lucky, og gikk videre til den store finalen igjen og ga Moldova en 12. plass å være stolt av. Nå er de med igjen, og på spørsmål om de tenker at «på det tredje skal det skje» sier de at de er hvert fall mer avslappet denne gangen. Den andre gangen de var med var det for å gjøre promotering for albumet sitt, denne gangen er det annerledes på flere måter. Vi synger på vårt språk og bringer inn noe nytt, vi er proffe folk som har vært på veien lenge. Årets låt er heller ikke laget spesielt for Eurovision, men som en låt til det kommende albumet vårt.

For de av publikum som ikke kjenner dem og vil bli kjent med musikken deres sier bandet at de anbefaler plata som heter 450 sheep. Og når de blir spurt om hva som inspirerer dem, er de ganske unisone i sitt svar: naturen!  Under pandemien tok de seg fri fra alt, koplet seg av mobiler og pc’er og reiste til fjellene og lot seg inspirere av lydene i naturen. De ble så inspirert av oppholdet at de skrev fem sanger, deriblant låta de konkurrerer med i Eurovision. De er også inspirert av det meste av musikk, og nevner både Rachmaninov, Gershwin, Verdi og nesten all type folkemusikk som inspirasjonskilder.

Med hva som er meningen bak sangen sier de: vårt liv. Vi er musikere, og vi vil bringe håp og glede til folk. Togruten mellom Chisinau og Bucuresti er for oss gode barndomsminner, og vi har reist den hundrevis av ganger fra vi var barn. Toget er et symbol på veien til et mer vestlig Romania som hadde mer å by på. Det var spennende for oss.

Hvem ser dere på som deres største konkurrent spør en journalist fra Frankrike.  Bandet blir litt stille, før vokalisten tar ordet og sier: krigen i Ukraina. Han fortsetter: vi er musikere, og vi har sjeler som små barn og føler veldig på det som skjer for tiden. Det er vanskelig å føle glede nå.  Vi har deltatt på hvert enste pre-party som har vært og møtt mange av deltakerne. Vi føler ikke på noen form for konkurranse, men bare vennskap. Musikken forener oss!   På spørsmål om de har noen favoritter fra Eurovision opp gjennom tidene sier de kjapt; Euphoria og Rybak! Og felespilleren setter i gang og spiller «Fairytale» med stor iver.  De nevner også Norge og Subwoolfer som en av de låtene i årets konkurranse som de liker svært godt.Hvem vet, kanskje ulvene kan få bli med på en togtur?

Mange er nysgjerrig på hvordan de skal gjøre det på scenen, og de sier at de kan ikke si for mye enda. Men, de har med seg en koreograf som skal prøve å lage et show som passer rytmen i låta. Kona til vokalisten Roman skal lage klærne, og de vil bli avant garde svart og hvitt, sier de og smiler lurt. Vi skal vise at vi er brødre.

De avslutter med å si at de gleder seg til å komme til Torino, og hilser spesielt til Ukraina  – og alle som skal delta i Eurovision. Vi står sammen i musikken og vi er alle venner.

Vi ønsker den fine gjengen fra Moldova lykke til i Torino!