Velkommen til første utgave av spalten «escPraten»! Gjennom sommeren skal vi publisere intervjuer med totalt seks artister om deres forhold til Eurovision Song Contest og Melodi Grand Prix. Noen av artistene kjenner vi fra før av gjennom for eksempel tidligere MGP-deltakelse, mens noen andre er helt nye artister som vi ønsket å bli bedre kjent med. Vi blir også bedre kjent med artistene, og hvilke prosjekter de har gående. Kanskje får vi noen hint om fremtidig MGP-deltakelse også? Følg med på escNorge gjennom sommeren!

I denne første utgaven av escPraten skal vi få hilse på Andreas Meland. Han er en 27 år gammel mann, som kommer fra Bergen men bor nå i Kristiansand. Han har en mastergrad i Music Buisness Management fra Universitetet i Agder, og jobber i dag som gitarlærer og foreleser innenfor bransjekunnskap. I tillegg til dette driver han også med en rekke musikkprosjekter ved siden av. Vår skribent Christer Høiland tok en prat med han for å få et dypdykk i hans musikalske karriere, og selvfølgelig rundt hans forhold til Eurovision Song Contest og Melodi Grand Prix.

Du driver jo med musikk selv, kan du fortelle litt om hva du holder på med?

Ja! Jeg er en av to gitarister i bandet discofrans. Vi er et poprock/indie band bestående av seks medlemmer som gir ut singler, EPer og spiller live. I tillegg så spiller jeg også i et instrumentalband som heter Squeaky Sneakers. Det varierer derimot litt rundt hvor aktive prosjektene er, og det har vært vanskelig å holde alle vedlike under pandemien. Men nå som vi er på vei ut av det så kan vi endelig begynne å gjenoppta prosjektene våre – og det ser jeg veldig frem til! Ellers så er jeg jo gitarlærer, og spiller også i forskjellige kirker.

Hva slags musikk/sjangre hører du på?

Jeg hører på veldig mye forskjellig. Jeg er veldig glad i blues og rock, mye fordi det er de jeg er vokst opp med og representerer bakgrunnen jeg kommer fra. Akkurat nå hører jeg også mye på metal, jazz, funk og fusion. Men jeg vil egentlig ha en åpen og bred horisont, og være åpen for nye impulser. Det hjelper meg til å ha «referanser» i forskjellige sjangre å kunne komme tilbake til når jeg skal jobbe med den typen musikk, for eksempel gjennom noen av musikkprosjektene jeg driver med. Det viktigste for min del er rett og slett å ha et åpent sinn når det kommer til hvilken musikk jeg hører på, og være åpen for noe nytt.

Hva er ditt forhold til Eurovision og MGP?

Jeg har et helt greit forhold til Eurovision og MGP. Det handler jo om musikk, og da vil jeg se på det. Som jeg sa så liker jeg jo å ha en åpen horisont når det kommer til musikk, og Eurovision er jo et sted hvor man hører veldig mye forskjellig. Det er klart at mange av sangene kan være overfladiske eller «cheesy», men det er diversiteten i konkurransen som gjør at jeg syns det er gøy å se på. Jeg har vokst opp med det litt hjemmefra også, pleide som regel å se det sammen med familien.

Pleier du å følge med på noen av konkurransene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg er ikke en blodfan, men jeg følger med av og til. Jeg så hele finalen i fjor, faktisk! Det har vært flere år hvor jeg har lovet meg selv at jeg skal få med meg finalen, men så dukker det opp andre ting som dessverre kommer i veien. Men jeg ønsker å få med meg ESC-finalen hvert år. Jeg syns det er litt kjipt at konkurransen, spesielt jurystemmene, har blitt litt polisk påvirket de siste årene. Skulle ønske at fokuset i konkurransen kun lå på musikk, og at vi kunne lagt politikken helt til siden.

Har du noen spesielle minner med konkurransene eller noen av bidragene?

Det første minnet jeg kommer på er alle lørdagskveldene hjemme med familien når vi så finalen sammen. Når det kommer til bidragene, så er vel det første norske bidraget jeg husker å ha hørt «My Heart Goes Boom» med Charmed, jeg så den finalen sammen med familien. Som den rockefanen jeg er så er det jo vanskelig å ikke nevne WigWam med «In My Dreams». Jeg husker jo også Lordi med «Hard Rock Hallelujah», men det er mer på grunn av at jeg ble skremt av maskene de hadde på seg. Som de aller fleste så husker jeg jo også veldig godt i 2009 når Alexander Rybak tok seieren hjem, og det var jo kjempestas.

Hva er ditt favorittbidrag i ESC/MGP? Hvorfor det?

Hvis jeg skal velge ett favorittbidrag så er det faktisk fra i fjor. Island og Dadi Freyr med «10 Years» var en sykt bra låt. Veldig kul sound, og jeg likte at den var litt alternativ. Utenom det så er det jo også vanskelig å komme unna både Lordi og WigWam, som jeg nevnte tidligere. ABBA med «Waterloo» er jo også en hit som Eurovision er å takke for, så det har kommet mye gode hits ut av den konkurransen. Men ja, «10 Years» er min favoritt.

Helt til slutt, er det en mulighet for at vi kan se discofrans i MGP en dag?

Det er en litt fremmed scene for oss, og jeg tror ikke alle i bandet hadde vært like gira på det. Vår musikk kan jo forsåvidt passe inn i MGP, men vårt fokus nå ligger først å fremst på å lage musikk, spille sammen og ha det gøy. Vi elsker å spille live, og MGP hadde vært kult, men det kommer nok ikke til å skje.

Vi takker Andreas for praten – følg med neste uke for en ny utgave av escPraten!