I denne utgaven av escPraten skal vi bli bedre kjent med artist Daniel Kvammen. I vår har han vært aktuell som deltaker i «Kompani Lauritzen», men han er også kjent for låter som «Du fortjener ein som meg» og «Me to er ein evighet». Hans siste album heter «Guta som gret», som kom ut i 2021. Vi ønsket å bli bedre kjent med ham, musikken hans og hvordan hans forhold til Eurovision og MGP er, og møtte han derfor til en prat i Oslo.
Hvem er du?
Daniel Kvammen, 34 år, artist og i det siste også kompanirekrutt. Jeg vil kanskje beskriv meg selv som en hyggelig, men litt snodig fyr fra innerst i bygdenorge. Et følelsesmenneske med hjerte uttapå skjorta.
Hva handler «Guta som gret» om?
Albumet handler om mitt utgangspunkt for «det å være kar», som vi sier på dialekt. Jeg er oppvokst med veldig tydelig farsfigur, som er veldig sånn klassisk mann. Men så har jo jeg alltid vært han følsomme gutten, at jeg har vært dratt mellom hard, kontrollert mann og myk, følsom mann. Så jeg spurte meg selv; Hva er egentlig det å være mann i 2020-tallet? Hvor følsom/hard skal man være liksom? Det resulterte i en veldig personlig plate, som jeg tror setter fokus på noe mange gutter sliter med. Ting vi ikke klarer å si. Mange gutter har nok vanskeligere for å passe inn. Jeg håper plata sier noe vettugt om det.
Hvordan er ditt forhold til Eurovision og MGP?
Det er et veldig godt forhold. Jeg er jo evig ABBA-fan, og jeg er fan av konseptet. Veldig mange låter som har kommet ut av det konseptet opp igjennom er jo enorme poplåter og hits. Og det blir jeg veldig gira av. Syns hele feiringa også er spennende, og alt stemninga rundt det, men akkurat den delen ser jeg nok litt på det fra utsiden. Det som er helt rått er jo jakten på sinnsykt gode låter. Hele showdelen er ikke så nøye for meg, men musikken og det å løfte fram nye låter og artister (Euphoria, Voi, Voi,ABBA, Celine Dion) er det som gjør konkurransen interresant for meg. Nå er jeg jo så heldig at jeg har blitt venn med Hanne Krogh. Det er så rått. Jeg får lov til å sitte å høre historier om hvordan det var å blåse verden av banen med «La det swinge». Noe av det kuleste du kan tenke deg.
Pleier du å følge med på noen av konkurransene? Hvorfor/hvorfor ikke?
Absolutt! Jeg har ikke kommet dit at jeg ser alle delfinalene, men jeg får med meg Adresse –programmene. Det er en måte for meg å bli kjent med alle låtene. Når det er sagt, så pleier jeg å gjøre alt jeg kan for å få se Eurovision-finalen hvert år, det syns jeg er utrolig gøy.
Har du noen spesielle minner med konkurransene eller noen av bidragene?
Åh, det er jo så mye gull. Jeg er jo en sucker for gode poplåter, så de bidragene som står sterkeste for meg i konkurransen er «Euphoria», «Waterloo», «Voi Voi» og selvfølgelig «La det Swinge». «Hard Rock Hallelujah» syns jeg også er en fantastisk skatt. Epic Sax Guy sin saksofonsolo har jeg også store følelser for. Men jeg må jo si at jeg syns at selve saksonofonsoloen er bedre enn låta, for å være helt ærlig. I tillegg så må jeg bare si at jeg syns at «My Heart is Yours»av Didrik Solli Tangen er veldig undervurdert! Men altså, den listen kunne gått on forever.
Hva er ditt favorittbidrag i ESC/MGP? Hvorfor det?
Da må jeg si Euphoria. Det er enorm poplåt! Svenskene har jo en tendens til å skrive god popmusikk, og dette er ikke et unntak. Uten tvil av de sterkeste låtene jeg vet om. All time favoritt.
Får vi se deg i MGP noen gang?
Det hadde ikke vært helt utenkelig, men det måtte være fordi jeg føler at jeg hadde den perfekte MGP- låta. Jeg kan ikke gjøre det før musikken føles helt riktig. Jeg mener jo at det må være en låt med verdens største og beste refreng. Slik som ting er nå så er jeg bare opptatt av å lage veldig bra musikk. Uavhengig av sjanger. Så plutselig har en kanskje den perfekte låta. En skal ikke se bort fra at jeg dukker opp en plass mellom 2025 og 2035!
Vi takker Daniel for praten, og håper å se han i MGP i fremtiden!
