Dette er et blogginnlegg skrevet av Anders Martinius Tangen.
Sånn, da skal jeg ta for meg den andre av seks tekster i første delfinale av MGP, som sendes på lørdag 13.januar. Låta «Eya» er skrevet a Ingrid Jasmin Vogt og Jonas Kroon. Ingred Jasmin selv sier til escNorge at teksten er et dikt om noe som står på spill.
Musikalsk er «Eya» som Ingrid Jasmins kunst alltid er; litt mystisk, sammensatt og mye opp til publikum å legge mening i. Ingrid sier dette er et dikt om noe som står på spill. Måten hun synger på har vakt oppmerksomhet, også i utlandet. Billboard har kalt det «en totalt forfriskende blanding av nordisk folkemusikk, R&B og latin». Hun fikk Spelemannpris i 2022 for albumet Luna.
Bryter med alt
Ingrid Jasmin bryter med alle slags «regler» for hvordan en poptekst skal være. Teksten er full av kryptiske setninger og ikke delt opp i veldig tydelig vers og refreng. Selve hooket i låta er jo instrumentalt med få ord som gjentas «Eya»
«De bør trølle hvem er den fanter
Her stjeler henne vekke de roser av jord
Mykt er ekte særlig viske rundt i land»
Selv om jeg ikke helt forstår dette ord for ord, så er stemingen og min følelse at det som står på spill er at noe eller noen er i ferd på rive bort den store kjærligheten. Er det trollet, de onde kreftene? Eller er det en fant, en røver. Kanskje en slags person, som vi kanskje alle har vært borti, som roter med de vedkommende måtte ønske, uten å ha særlig fintfølelse for menneskene rundt.
Tempo og dop
At dette ikke er et dikt som kun handler om den gamle historiske tida kan vise seg veldig tydelig i andre vers her:
«Ooh-ooh-bem-bem-bem tempoet det åpner seg
Ooh-ooh, det dopet det nær går ikke lei»
Jeg aner virkelig ikke hva det refereres til som «dopet» her, heller ikke tempoet. Annet enn at tempoet og intensitetet øker like etter at dette verset synges. For da kommer danse-breaket. Er det rett og slett et meta-grep som de tar her, for å ha noen strofer om nettopp det nummeret de selv er i ferd med å framføre på scena i MGP? Og dopet, nei jeg aner virkelig ikke. Kjærlighet kan jo være litt som dop, av den sunnere varianten. Er det det som menes her?
Jeg skal være ærlig, å si at denne teksten for meg er fryktelig vanskelig å skjønne helt. Og det tror jeg kunsterne bak den synes er helt greit. For som med all annen kunst så får vi ikke noe med te-skje eller stavet med store bokstaver.
Vi må bare være vare for de stemningene som formidles og den stemningen som oppstår inne i oss. Gjør vi det, så kan det bli erfart det som kommer i siste setningen her: «der i bor det dagens sang».