Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

I den andre semifinale var det veldig tett i bunnen av resultatlisten, bare 5 poeng skilte de 4 landene som på sin egen måte kjempet om sisteplassen og med bare 1 poengs margin unngikk vår albanske venninne BESA sisteplassen og da ble det som oddsen mente en nestsisteplass i stedet.

Som artist skiller man kanskje ikke så mye på plasseringen når den er såpass langt ned på resultatlisten, men dette landet har faktisk til gode å komme på sisteplass så slik sett har de da stadig ikke fått føle på akkurat den følelsen selv om det var på håret i år.

Tradisjonen tro endrer våre albanske venner på låten som vinner den nasjonale finalen like før jul og den endringen er ikke alltid til det bedre, mye av låtens identitet har en slem tendens til å forsvinne og man står tilbake med ordinær europeisk pop.

Som muligens den eneste artisten i år hadde BESA på seg forskjellige kostymer på de to prøvene uken før og til semifinalen hadde hun jammenta funnet noe nytt i klesskapet sitt da også.

Fremføringsmessig er det litt rustent vokalt til tider og det er litt vanskelig å forstå hva slags budskap hun prøver å formidle til oss på scenen, men hun skal dog ha plusspoeng for å ha med seg to korister på scenen, de kommer snart på rød liste over utrydningstruede arter.

Låten er vel heller ikke plagsomt original og da mister hun publikummet ganske snart og følelsen av intetsigendhet trenger seg inn hos mange.

Kanskje en retur til rock på albansk er det som trengs, kvoten av store vokal-ballader synes å være litt overfylt fra den kanten nå.