Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».
Noe av det jeg synes er finest med å være MGP- og ESC-fan er at vi kan ha vidt forskjellig musikksmak, en låt noen digger helt hemningsløst bra og fantastisk synes andre er noe av den verste musikken man noensinne har hørt.
Og vel, begge har vel for så vidt rett all den tid personlig smak er akkurat det, personlig og kan egentlig ikke diskuteres, men man kan av og til være litt uforståelig til hvorfor noen andres musikksmak er så totalt forskjellig fra din egen.
Gjennom MGP- og ESC-historien har man fått høre alt fra sarte nedtonete låter, via opera til skikkelig hard og i en del ører redselsfull rock, heldigvis har alt dette og alt imellom plass på vår musikalske planet og jeg er glad for det.
Dog har det på en måte blitt en slags type musikk som mange forbinder med vår elskede konkurranse, nemlig det man kanskje kan kalle ESC-slager som kanskje mest de nordiske landene har eksponert resten av ESC-universet med og selv om man kanskje har beveget seg en god del bort fra akkurat denne typen musikk nå, har den stått sterkt i deler av fan-miljøet.
Kanskje ikke så rart at noen låter man husker godt dermed faller inn under denne kategorien og hvorfor ikke trekke frem en låt mange husker.
Duoen Queentastic satset hardt på denne typen musikk og når de i tillegg var drag-artister og stilte med en låt med svenske låtskrivere og maltesisk tekstforfatter skjønner man at dette tok man alvorlig, for våre svenske venner er jo den aller største leverandøren av sånn MGP-slager som om ikke annet gjør seg på de fleste dansegulv.
Mange håpet på norsk slagerfeber i finalen i Aten senere på året, men de måtte skuffet se at er låt på norsk av alle ting fikk turen til den greske hovedstaden og dessverre førte det til litt pipekonsert når det resultatet var klart, litt pinlig å oppføre seg slik, det er nemlig alltid rett låt som vinner MGP eller ESC.
Konkurransen i MGP/ESC dreier seg nemlig om å få mest poeng fra de som kan stemme og det var det altså Chistine Guldbrandsen og låten «Alvedansen» som gjorde og vel fremme i Aten klarte den da allerede finaleklare låten å ta seg til en 14.plass, som var kan kalles sånn passe akseptabelt.
Tilbake i 2006 ble startrekkefølgen i finalen trukket og det førte til at de fire låtene før Norge skulle synge var at det forholdsvis rolige slaget så da stod ikke den forholdsvis rolige låten fra Norge heller spesielt ut og med det i tankene kan man jo lure på hvorfor det norske folket ikke sendte «Absolutely Fabulous» i stedet, det hadde satt fyr på en lunken sal i Aten etter den heller trege musikalske starten.
Vel, vi får aldri vite hvordan det hadde gått, det er mye mulig det ikke hadde blitt særlig mye bedre resultatmessig, men publikum rundt omkring i Europa hadde nok husket denne låten litt bedre, det tror nå jeg, men de hadde måttet endre på teksten, den inneholdt nok litt for mange merkenavn til det gitt.
