Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».
Jeg skal innrømme at etter at Gåte gikk av med seieren i MGP-finalen en februar helg i Trondheim tidligere i år følte jeg meg sikker på at dette kunne gi Norge er bre resultat i den internasjonale finalen, låten «Ulveham» hadde etter min mening noe ved seg som burde kunne friste både juryer og folket til å gi dem sin stemme.
Nå vet vi jo at det ikke helt gikk slik, for tolvte gang endte Norge sist i en ESC-finale og akkurat det er vel en rekord man ikke nødvendigvis føler for å skryte å masse av akkurat.
Rent sett bort fra det faktum at jeg synes at det showet de som så på ESC-finalen fikk se av Gåte var litt for mørkt og innadvendt på sin måte er det lite å utsette på den musikalske fremføringen gjort av de 5 medlemmene i gruppen og de leverte varene slik jeg ser det.
Problemet var nok at de hadde konkurrenter innenfor sitt musikalske segment som karret til seg flesteparten av stemmene som kunne hentes derifra og her tenker jeg vel mest på det irske bidraget.
Men, Gåte har absolutt ingenting å skjemmes over og det holder på med konserter og skal ut eller er kanskje akkurat nå på Europa-turne så de har ikke tatt veldig skade av sisteplassen ser det ut til.
Dog, hvis man tar på seg de brillene som helst ser et godt resultat i den internasjonale finalen kan man jo lure på hvorfor ikke våre venner i KEiiNO ikke kunne ha fått litt over 3.000 flere telefonstemmer, da hadde de nemlig fått nok poeng fra folket til å slå Gåte og dermed hadde de blitt Norges representant for andre gang i ESC-historien.
En ting er sikkert, jeg tviler sterkt på at de hadde kommet på sisteplass, men på den andre siden tror jeg ikke at de hadde slått resultatet sitt fra den gang de deltok i 2019.
Til det hadde nok ikke låten stått like mye ut som låten deres fra 2019 gjorde da, vi må huske at det i år var en del låter som genremessig lignet på «Damdiggida» og det er sjelden en vinneroppskrift.
Dog, på den andre siden skal vi huske at Alexandra, Tom-Hugo og Fred vet hvordan de skal nå frem til et publikum og det skjer ikke i mørket som en del andre norske artister har prøvd å gjøre det på.
Jeg tror at ideen med boksen som åpnet seg og fikk frem gutta på gulvet etter at låten hadde åpnet som et «soloshow» for Alexandra hadde gjort seg på scenen i Malmö og det hadde ikke forundret meg om dette kunne gitt oss nok en topp-10-plassering, men muligens på den nedre delen av toppen av listen.
Vel, vi får aldri vite om hvordan det hadde gått, men en liten tankelek om hvordan det kunne ha gått må jo være lov og det skader ikke med et lite gjensyn fra den norske finalen.
Men, for å være helt ærlig, låten fra norsk finale jeg tror hadde kunne gjort det best er faktisk låten til Dag Erik Oksvold og Anne Fagermo, køntriballaden «Judge Tenderly Of Me» tror jeg hadde stått best ut av de låtene som var i MGP-finalen, men de måtte ha fått over fire ganger så mange telefonstemmer enn det de fikk for å ha kunne klart det, så akkurat det var nok uoppnåelig.
