Dette er et blogginnlegg, og representere kun skribent Marie Sophie Hellevang-Jensens egne synspunkter.
Det er viktig å stemme! Hver stemme teller! Sies det. Derfor stemmer jeg. Jeg stemmer hver mai. To kvelder i mai. Hvert år. Og hver av disse to kveldene kommer det haugevis av meldinger i innboksen min på mobilen.
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Din stemme er registrert!
Så er det bare å vente på resultatet. Jeg har gjort mitt.
Men hvem stemmer jeg på? Jeg har så klart mine favorittlåter inn mot sendingene, som jeg hører på ofte. Blir det alltid et eller flere av disse jeg stemmer på? Nei. Hender det at jeg stemmer på en låt som på forhånd lå langt nede på listen min? Ja. Hvorfor det? Jo, nå skal du høre!
Eurovision Song Contest er for meg et show, like mye som det er en musikkonkurranse. Låten og opptredenen live går hånd i hånd og er helt likeverdige. Begge faktorene må derfor være magisk bra for at jeg skal stemme. Musikk og scenekunst er noe av det beste jeg vet her i verden! Og settes de sammen, er det himmelen! Musikk forteller historier, formidler, deler og gir følelser, skaper en stemning og et øyeblikk. Historiene, fortellingene og følelsene må formidles gjennom musikken. Det er det mennesker som gjør. Gjennom musikkinstrumenter, sang, vokal, bevegelse og dans.
Hvis menneskene på scenen i Eurovision ikke klarer å formidle musikken, eller å synge fint og rent, mister de min stemme. Hvis jeg oppfatter danserens uttrykk som tamt, mister de min stemme. Hvis jeg ikke synes stilen i sceneshowet passer med låten, mister de min stemme. Der har du svaret på hvorfor det ikke er garantert at jeg stemmer på favorittlåten min. Jeg kan bli skuffet over sceneshowet. Dette skjedde blant annet med storfavoritten Frankrike i 2023, ”Évidement” av La Zarra. Denne lå øverst på min rangering hele sesongen, og jeg ga den naturlig nok 12 poeng som folkejuryemedlem i Adresse Liverpool mens jeg sa med stor selvsikkerhet at den ville vinne. Dessverre stod ikke sceneshowet til forventningene. For meg ble den megahøye pidestallen ødeleggende for kameravinklingen, og (kanskje på grunn av høyden) La Zarra fremstod ikke like trygg, verken i formidlingen, fremtoningen eller sangstemmen. For en nedtur det var for meg, som hadde skyhøye forventninger til denne. Og så urettferdig nettopp det var for bidraget.
Men hvorfor i all verden stemmer jeg av og til på en låt jeg i utgangspunktet ikke hadde som favoritt? Jeg skrev jo nettopp at både låten og showet må være bra… Jo! Det handler om forventninger. Lave forventninger, høye forventninger, ingen forventninger. Om disse forventningene overgås, innfris eller ikke, har mye å si for hvem som får mine stemmer. Ved å fungere på denne måten, gir jeg en enorm fordel til de låtene jeg har lavest forventninger til. Da skal det nemlig ikke så mye til for å overraske meg positivt. Mens de jeg forventer mye av, de jeg forventer å bli blåst overende av, har ikke så mye å gå på før de skuffer meg. Ja! Det er helt tullete!
Så plutselig sitter jeg der, hjemme i sofaen, med en låt jeg elsker som ikke leverte live, og en låt jeg synes er helt ok, men som jeg forelsket meg hodestups i sceneshowet til. I øyeblikket er det da to følelser jeg sitter med. Skuffelse og begeistring. Hvilken følelse styrer hvem jeg stemmer på? Begeistringen, så klart! I ettertid, når jeg ser opptredenene på nytt og på nytt og på nytt… Så ser jeg at sceneshowet til favorittlåten min egentlig ikke var så ille likevel. Det var faktisk knallbra, totalt sett. Den bare nådde ikke opp til mine forventninger. Mest sannsynlig var den mye bedre enn totalpakken til den helt ok låten jeg endte opp med å stemme på… Sukk! Det er jo blodig urettferdig overfor favoritten. Og egentlig overfor meg selv også.
La meg komme med et eksempel. Eurovision 2024, i fjor, var jeg sånn passe fan av Danmarks ”Sand” av SABA. Jeg mislikte den ikke, men den var ikke favoritten min heller. Dermed hadde jeg ikke så høye forventninger til den, og var forberedt på at den ikke ville nå finalen. Men så ble jeg jammen meg positivt overrasket da jeg så opptredenen på scenen. Jeg synes hun sang bedre, formidlet bedre og hadde bedre effekter enn jeg hadde forventet. Hvem stemte jeg på da? Danmark! Heldigvis stemte jeg også på forhåndsfavoritten min (i den semifinalen), Armenia med ”Jako” av Ladaniva, for de leverte både låten og sceneshowet!
Det finnes en svakhet til. Jeg er nemlig svak for en underdog. Et bidrag som de fleste andre ikke liker, som ikke får så mye oppmerksomhet, som blir slaktet i Adresse-programmene og som ligger lavt på oddsen. Hvis jeg personlig liker dette bidraget, skjer det noe merkelig inni meg. Jeg tror det må være trass. Jeg, en kvinne på 34 år, blir fylt med trass over at andre ikke liker det jeg liker, og derfor skal jeg i alle fall stemme på det. Selv om det kanskje egentlig er andre bidrag jeg liker bedre. Hvis jeg tenker meg om. Håpløst!
Eksempelet mitt på underdogen er også fra 2024. Latvia. Dons med låten ”Hollow”. Det var låter jeg likte bedre, men siden få trodde at denne ville kvalifisere seg, og den ikke var så populær, vokste trassen i meg og jeg tenkte at da skulle i alle fall jeg like den! Jeg skulle like den kjempegodt! Og jeg skulle stemme på den. Noe jeg gjorde. Sceneshowet likte jeg, heldigvis.
I år tror jeg mine underdogs er Montenegro og Georgia. Jeg liker dem, men jeg har mange låter jeg liker bedre. Hvem som overrasker meg positivt i år, gjenstår å se. La oss inderlig håpe at jeg i år klarer å holde hodet kaldt og stemme på de jeg oppriktig synes er best. Spania troner på topp hos meg, men får den min stemme på lørdag? Jeg har troen! Ønsk meg lykke til!
Gledelig Eurovision-uke alle sammen! Og husk å stemme!
Måtte den beste vinne!
