Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Med andre semifinale i boks er det store spørsmålet hvilket lands flagg som vil veive mest i vinden i morgen og hvem som klatret til topps i det høyeste tårnet.

Fikk som dere ser gått meg en liten tur i Basel i dag også før jeg satte nesen mot arenaen for å se siste generalprøve og selve semifinale 2 sendingen.

Som spådd ble det overraskelser denne gangen også, kanskje ikke like store som på tirsdag og den største gleden sett med nordiske øyne var nok at Danmark endelig kan kalle seg finale-land, det har de ikke kunnet gjort før i dette tiåret nemlig og med Finland med i finalen også ble det full nordisk pott, noe som ikke har hendt siden 2014.

I mine øyne var det trist at både Serbia og Irland må pakke veskene og dra hjem, nå var riktignok ingen av de to landene inne på listen ifølge de som setter odds og nok en gang har oddsen vist at den ikke er helt til å stole på, selv med 79% kvalifiserings-sjanse takket Europa høflig nei takk til melkeprodukter fra Australia,

En som en god del mennesker trodde skulle kunne ryke var Malta, hun var innom pressesenteret en tur på ettermiddagen og delta ut merch, jeg er nå lykkelig eier av en T-skjorte og et flagg fra vår maltesiske venninne, og en selfie selvfølgelig.

Startnumrene i finalen er nå kjent og Norge fikk startnummer 1, noe jeg faktisk spådde allerede torsdag kveld da jeg fikk vite art Norge hadde trukket «Produsentens valg» som betyr at du kan plasseres hvor som helst i startrekkefølgen, Kyle sin låt har alle de kvaliteter en låt trenger for å starte en fest.

Dette bildet er henter fra EBU sine sider og viser startrekkefølgen til alle landene i finalen, dagen i dag skal stort sett gå med til å se på to generalprøver til finalen og en ting er sikkert, jeg tror denne finalen er mer åpen en oddsen skulle tilsi.