Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Noen land kommer alltid på den motsatte enden av resultatlisten i forhold til det mange forventet at man skulle komme og den fremste kandidaten til årets «Endte-i feil-ende»-prisen tror jeg vel går til belgiske Red Sebastian.

Låten «Strobe Lights» var av ganske så mange spådd en ganske så sikker topp-ti-plassering og da smaker det verken fugl eller fisk når man endre helt nest sist i sin semifinale, riktig nok med samme poengsum som Slovenia, men de fikk poeng fra flere land så da gikk de foran.

Det ble sikkert en fattig trøst da det i ettertid viste seg at San Marino mente at dette var første semifinale sin beste låt når resten av de som stemte ikke var like begeistret for låten.

Man heter ikke Red uten at fargen rød blir en dominerende farge i fremføringen din og jeg er vel redd for at mange husker veldig mye rødt og heller lite melodi i fremføringen vi fikk se.

Vokalt kan man vel si at det var vaklende til tider og det mangler også ganske så mye sjarme og ikke minst så er det som skjer på scenen veldig energiløst, noe som er i sterk kontrast til selve låten som har masse energi i seg.

Alt i alt ble dette dermed sånn passe stusselige greier og da hjalp det ikke at Seppe Herremenn som karen egentlig heter bad publikum om å feste sammen med seg og nok en gang må jeg undres over den manglende eller kanskje i denne fremføringen svake publikumslyden, låtene høres rett og slett døde ut.

Våre belgiske venner er litt i sjokk over hvem det belgiske publikummet stemte på, håper det får gode svar på hvorfor det gikk som det gikk og at vi får se dem tilbake neste år.