Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Det å markere støtte til en låt som deltar i ESC er ikke noe nytt, for eksempel lages det hvert år plakater til de enkelte land som viser hvilket telefonnummer man skal bruke for å stemme på et spesielt land og den plakaten viser telefonnummeret i alle land som man kan stemme i slik at man kan spre i sosiale medier hvordan dine venner over hele verden skal kunne stemme på akkurat din favorittlåt.

Hyggelig gest det, men når en stat tar denne saken i egne hender og sprer stemmeinfo om sitt land i store kampanjer på blant annet Youtube er det muligens fortsatt ikke ulovlig, men dog en smule betenksomt spør dere meg og dette laget av betenksomhet vil nok ligge over den andreplassen Yuval Raphael fra Israel fikk for låten sin «New Day Will Rise».

Nå skal det sies at rent låtmessig er det ingenting i veien for at denne låten kom på andreplass, den har åpenbart kvaliteter, selv om nok låten i en god dels øyne var gammeldags og kanskje ikke hadde så mye til felles med musikk som har størst nedslagsfelt hos musikkelskere, men, det skal sies, ESC har vel aldri vært det store trend-følgeren, eller mer korrekt, trendene kommer ruslende til denne konkurransen sånn litt etter hvert.

Det et følelsesmessig sterkt show Yuval serveres oss, på noen av prøvene sviktet stemmen hennes til tider, men i finalen var det lite å utsette på den, ellers sliter jeg litt med valget av kjole, den ble veldig dyster og litt for mye hekselignende i en sang som handler om at en ny dag vil opprinne, forhåpentligvis en dag av det bedre slaget.

Hvorvidt dette landet får være med neste år skal visstnok fortsatt være et diskusjonstema hos de høye herrer og damer i EBU, det ser dessverre ikke ut til at de blir mindre omdiskutert med det første og med den publikumsstøtten de åpenbart har vil det gi dem en seier til slutt og hva gjør EBU da?