Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Så skal vi til et land jeg faktisk tippet skulle klare å ta seg til finalen, men skjønte nok fort at det var hjertet mitt som ville det mest, hodet mitt burde ha skjønt at det neppe kom til å skje.

Og en nest-sisteplass i sin semifinale viser jo med tydelighet at vår venninne SENHIT med en slags støtte fra selveste Boy George ikke var i nærheten til å leve opp til navnet på låten «Superstar».

Jeg føler vel at låten har et slags potensiale og egentlig gjøres det vel ikke så mye feil på scenen, men man slipper vel ikke helt unna med en slags danske-båt-underholdning-stemning av helt greie artister og ikke er ESC-bidrag som skal imponere de som ser på og skal avgi stemme på noe slikt.

Virker nesten som om denne lille staten bruker altfor mye penger på selve showet og altfor lite penger på å dra inn en bra låt og en artist som har noe å komme med, San Marino har blitt gjenbruksnasjonen i ESC og sett med miljøvernøyne er jo gjenbruk fint det, men med ESC-øyne er det vel noe gjenbruk vi godt kunne slippet å oppleve.

Men, de skal ha for at det virkelig forsøker og gir oss bidrag som gir en god del glitter og glamour og noe å snakke om, kanskje for de feile grunnene, men hva så?

Poengmessig var den mottatte poengsummen på 41 poeng jevnt fordelt mellom jury og telefonavstemming og hadde det ikke vært for rauset hos Italia og Israel som gav dem halvparten av poengene de fikk hadde resultatet blitt det samme, men poengsummen snauere.

Man aner aldri hva dette landet finner på, de har jo den mest omfattende utvelgelsesprosessen, så kanskje heller velge kvalitet fremfor kvantitet neste år?