Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Den andre semifinalen var åpenbart såpass tøff at når topp-11 hadde fått sine poeng var det bare rester tilbake til de 4 siste landene og det landet som gjorde det best av disse var vår luxembourgske venninne Eva Marija og hennes låt om «Mother Nature»

De to første årene etter at dette landet som deltok i den første ESC-finalen noensinne kom tilbake etter 30 år pause kom de seg til finalen, men alle gode ting var ikke 3 for dem, de gikk på ikke-gå-til-finalen-smellen og det sånn passe grundig også.

Ingen kan ta fra Eva Marija det faktum at hun oste sjarme på skjermen, men en god egenskap holder sjelden i dette selskapet, for det går ikke spesielt langt ut i låten før tvilsom vokal utførelse utspiller seg og det hele blir ganske så puslete og falsk til tider.

Tror vel kanskje ikke det var det helt smarte valget at man valgte å la artisten være helt alene på scenen, hun klarer ikke å fylle scenen på noen som helst måte selv med flagrende gevanter og felespillet til slutt sjarmerte ikke tilstrekkelig mange til at poengene skulle strømme inn.

Ikke skjønner jeg helt hva all den løpingen rundt på scenen skulle være godt for, det fremstod som passe meningsløs, her burde det nok vært tenkt annerledes og kanskje tonet ned hele fremføringen for å passe bedre til budskapet som tross alt var av det gode slaget.

I Luxembourg er deltagelse av nasjonal viktighet, de fikk bevilgning for å delta de tre årene de nå har deltatt og nå må man skaffe penger på nytt og man kan jo håpe at ikke en manglende finaleplass ødelegger for det, vi satser på det motsatte, vi er jo glad for at så mange land som mulig deltar er vi ikke?