Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Det er ganske så åpenbart at enkelte land har mer lyst til å vinne enn andre land og våre franske venner tror jeg har skumle planer i så hende og ingen skal ta fra dem det faktum at de virkelig prøver, det bevises at valget av artist de gjør hvert år, her er det artister som har det meste i orden kan man si.

Noen var nok litt skeptiske på at 17-åringen Monroe skulle synge opera-låten «Regarde!» som direkte oversett betyr noen sånn som «Se På», men de vi fikk se og høre på var en ung artist som virkelig hadde styr på stemmebåndene på en måte mange eldre sangere helt sikkert misunner henne.

Monroe Vata Rigby som er hennes fulle navn er født i USA og det var det faktum at hun begynte å synge i det lokale kirkekoret som gjorde at hun oppdaget sin interesse for klassisk musikk og slik ble altså henne musikalske løpebane beseglet.

Som mange andre ESC-artister ble hun først kjent gjennom en TV-sendt musikk-konkurranse, hun vant og fikk en platekontrakt og dermed var hun heit nok til at fransk TV ville ha henne som sin representant i ESC.

Syntes vel det var en smule vågalt at våre franske venner sendte en opera-pop-låt all den tid de to siste ESC-vinnerlåtene helt klart hadde operatiske elementer i seg, men kanskje de håpte at dette skulle være en trend som fortsatt satt hardt i.

Ikke uventet åpnet juryen sine armer for dette og alt lå til rette for en høy plassering for Monroe, men med bare 14 stemme fra de som måtte stemme via telefon og andre tekniske remedier ble det «bare» 11.plass, litt lavere enn de fleste hadde spådd, dog bookmakerne hadde denne på 10.plass så nesten innertier der gitt.

Selve fremføringen på scenen var naturligvis feilfri på den vokale fronten, men ellers synes jeg vel den ble litt idefattig og kjedelig, det skjer lite og jeg får vibber fra musikalen «Les Miserables».

I tillegg er låten ganske innholdsløs og er mer en fremvisning på det man litt slemt kaller vokal-onani, ja vi ser og ikke minst hører at artisten er en fremragende sanger, kunne man bare gitt vedkommende en bedre og mer interessant låt som kunne gitt oss som publikum en total opplevelse.

Det virket som om akkurat det siste er den utfordringen fransk TV har, finner de en artist og låt som begge har toppnivå kan det fort blir at NRK må ha Adresse Paris ett år, det begynner å bli mange år siden akkurat det programmet sist ble sendt.