Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Som et av få land har våre ukrainske venner ikke vært utenfor topp-10 når finaleresultatet var endelig i dette tiåret, men nå har de hatt 2 niende-plasser på rad så det spørs om de kanskje er i en negativ trend resultatmessig for dem, og støtten fra det stemmende publikummet er på nedgang, så holder de hele tiåret mon tro.

I år var det artisten Leleka som stod på for hjemlandet sitt med låten «Ridnym» som betyr etter det jeg forstår «Slektninger» og i ett krigsherjet land er det vel en viss fare for at slektningene dine er spredt rundt i mange deler av verden og at det er noe man kan savne skikkelig.

Viktoria heter artisten til fornavn, hun har nemlig valgt å bruke etternavnet sitt som artistnavn, mye mulig at fornavnet hennes var «opptatt» allerede på artistfronten hjemme i Ukraine, hun har ellers vært med i ett musikkprosjekt kalt Donbasgrl.

På scenen i Wien imponerte Leleka oss med flott vokal og ett kult kostyme, men selve låten var nok av det slaget mange finner sånn passe kjedelig, men det skal damen ha, hun får frem smerten i låten på en fremragende måte og den lange noten hun holder mot slutten av låten når gardinene faller ned er imponerende rett og slett.

Som oftest faller juryene for god vokal, men ikke i Leleka sitt tilfelle, hun fikk nemlig over tre ganger så mange stemmer fra folket, og de reddet dermed nok en topp-10-plassering og alt i alt var det nok fortjent nok en gang.

Men, dette landet sliter åpenbart med å finne låter som juryer kan likeså det spørs om de ikke i sin nasjonale finale neste år kanskje bør ha litt hjelp av utenlandske juryer for å treffes deres smak bedre, bare et forslag fra min side.