Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Så skal vi til det landet noen håper skal vinne snart, men andre frykter skal vinne snart, en seier til dette landet vil skape en situasjon jeg foretrekker å ikke snakke om før den eventuelt skjer, men at dette landet ligger fremst i rekken av land som snart vil vinne er ganske så åpenbart og i år var de faktisk nærmere enn noen gang og dette selv om de «bare» kom på tredjeplass i telefonavstemmingen som de har kommet på henholdsvis andre- og første-plassårene de to foregående årene.

Det Noam Bettan klarte med låten «Michelle» var nemlig at han «bare» lå 81 poeng bak Bulgaria som ledet etter at juryene hadde sagt sitt, men siden juryen og folket var enig om hvem som var best for første gang siden 2017 så klarte ikke deltageren fra Israel å få noen bedre enn en 2.plass hele 173 unne førsteplassen som faktisk er ny rekord for å hvor langt unna man er førsteplassen poengmessig noensinne.

Dog låten «Michelle» hadde en betryggende avstand til låten som endte på tredjeplass så slik sett er fortjent plassering og rent musikalsk sett er det faktisk ikke så mye å utsette på akkurat det for nå som en deltagelse er såpass viktig for dem sender de alltid artister som leverer varene, her er det lite slinger i vokal-valsen og resten av opptredenen og kanskje ikke så rart all den tid artisten skal ha øvd med pipekonsert på ørene for å klare å levere under slike forhold.

Etter to kraftballeder sunget av kvinnelige artister fikk vi denne gang servert en kar som sang om ett litt problematisk forhold til Michelle og denne gang var låten i pop-landskapet og siden Noam er av fransk avstamming fikk vi også servert deler av låten på fransk, så hele tre språk var involvert i år med andre ord.

Låten hadde en klart fransk touch og når det vokale er tilnærmet feilfritt og sceneshowet sitter såpass bra så er det ikke rart at de går så bra som det gikk, selv forstod jeg ikke helt showet og i disse tider må man lure på hvor mange av poengene tildelt fra folket gjaldt sangen og hvor mange som gikk som støtte til landet sangen representerte.

Israelske deltagere må leve med at det settes spørsmålstegn med hvor mange poeng fra folket de egentlig fortjener, under normale omstendigheter sliter jeg med å tro på at de kunne ha fått såpas mange stemmer, men det forringer ikke det faktum at det nok en gang ble levert på scenen av en israelsk artist, selv om jeg også her reagerer at det er såpass mye koring på bånd, en skikkelig uting i vår elskede konkurranse.

Vil vel tro at israelsk TV velger å fortsette med den utvelgelsesmetoden de har brukt de siste årene, først en finale der de velger artisten og så får vedkommende lov til å velge låten som skal representere hjemlandet, de har nemlig allerede sagt at de vil delta til neste år.