Dette er den andre av seks artikler om Abba – trolig den største gruppa som har deltatt i en Eurovisjons-finale. Del én omhandlet Björn og Bennys bakgrunnshistorier, denne gang skal vi til Torshälla og Jönköping og se hvordan to forskjellige solokarrierer startet nesten samtidig i 1967.

Dette året debuterte både Anni-Frid Lyngstad og Agnetha Fältskog med plateutgivelser, og begge ble mot slutten av tiåret kjente navn i hjemlandet. Frida kunne på langt nær måle seg med den suksessen Agnetha oppnådde som singleartist – men opparbeidet seg allikevel et kjent ansikt de siste årene av tiåret..

Anni-Frid Lyngstads nesten dramatiske forhistorie var lite kjent mens Abba holdt sammen som gruppe. Hun var født i Ballangen i Nordland 1945, med tysk far og norsk mor. Faren omkom trolig i et forlis tett etter krigsfreden, mens Frida og mormoren flyttet til Torshälla i Sverige. Moren flyttet etter, men døde allerede et par år seinere.

Frida startet allerede i 13-års alderen å opptre med lokale storband rundt hjembyen, og forsatte med dette utover 60-årene. Som Benny Andersson (som ble far som 16-åring), giftet hun seg tidlig og fikk to barn med ektemannen, Ragnar Fredriksson. Fra om lag 1964 opptrådde de sammen i kvartetten Gunnar Sandevärn Orchestra, med opptredener og lokal suksess rundt Eskilstuna. I 1966 var det imidlertid slutt, trolig på grunn av paret ble foreldre for andre gang.

I 1967 vant Frida talentkonkurransen «Nya ansikten», der premien var en opptreden på TV-showet «Hylands hörna». Hyland selv, (Lennart Hyland), applauderte med platekontrakt neste dag – og knappe to uker seinere var Fridas debutsingle ute: «En ledig dag», men den – og de påfølgende singlene – fanget ikke oppmerksomheten hos det svenske publikumet.

Frida valgte i 1968 og turnere med Lasse Lönnedahl fremfor videre satsing som solo-artist, og i starten av dette året – møtte hun også Agnetha Fältskog for første gang i en TV-opptreden. Året etter ble ekteskapet med Fredriksson ble oppløst, og hun overlat foreldreansvaret til ektemannen og flyttet til Stockholm. Her samarbeidet hun blant annet med Charlie Norman i diverse kabareter og klubbopptredener, og det var på denne måten hun i starten av 1969 møtte Benny Andersson. I løpet av året rakk de både å bli musikalsk og romantisk involvert. Frida rakk også å delta i Melodifestivalen dette året med låta » Härlig är vår jord» som ble nummer fire.

Agnetha Fältskog vokste opp i Jönköping. Hun var født i 1950, og hadde en kreativ far som engasjerte henne tidlig i revyer og teateroppsetninger han selv stod for. Agnetha ble dermed tidlig kjent med scenen, og hun fikk også jevnlige pianoleksjoner gjennom oppveksten.

Fra trettenårsalderen sang hun jevnlig i lokale band, og i motsetning til Fridas storbandmusikk – var Agnetha gjerne inspirert av amerikanske stjerner som Connie Francis. Fra 1965 satset hun på siden av en jobb som telegrafist, fullt på musikken. Hun skrev også flere av låtene selv, og Bengt Enghardts Band ble snart stående i skyggen av Agnethas egenskrevne «Jag var så kär» – som imponerte både bandmedlemmer og publikum.

Bengt Enghardts spilte inn en demo av låta av bandet, som nådde den tidligere svenske rock & roll-artisten Little Gerhard. Bandet fikk ikke kontrakt, med det gjorde Agnetha – og i 1968 kom hennes debutalbum på CBS. En umiddelbar suksess, og en rekke store singler kom fra Fältskog de neste årene – flere av dem selvskrevet, og flere toppet listene.

Mot slutten av tiåret hadde hun et kort musikalsk/personlig forhold til tyskeren Dieter Zimmerman, som forsøkte å introdusere henne på det tyske markedet. Samarbeidet – på begge fronter – ble kortlivet, og Fältskog vendte snart tilbake til hjemmemarkedet.

Et par kontroversielle singler fulgte, som vekket debatt og nesten-rettslige skritt. «Om tårar vore guld» ble beskyldt som et plagiat av en dansk bandleder – mens «Zigenarvän» kom dessverre midt innen i en øm, svensk debatt om sigøynerne i landet. Hennes andre LP ble allikevel en stor suksess, og Agnetha var på dette tidspunktet en av Sveriges absolutt største kvinnelige vokalister.

Sommeren 1969 møtte hun Björn Ulvaeus for første gang, og de ble raskt et par til glede for den svenske pressen. Gjennom Ulvaeus fikk hun introdusert for Benny Andersson – og igjen Frida, som hun jo allerede hadde sunget sammen i én, enslig opptreden ett år tidligere.

Samarbeidet mellom de fire startet nå forsiktig, og 1970 skulle føre med seg de første glimtene av en varig gruppe. Men veien frem til Abba var ennå strabasiøs, for Andersson/Ulvaeus fortsatte i første rekke som en duo under egne navn; Agnetha konsentrerte seg om solokarrieren – mens Frida endelig fikk et lite gjennombrudd som solo-artist, godt hjulpet av hennes nye samarbeidspartnere.

Neste artikkel: «Another Town, Another Train»

_{Kilder: Kunnskapsforlagets Rock leksikon, Den store norske hitboka, Wiki (svensk), Abbas offisielle sider. raffem.com, private bilder og samlinger, Frida Lynstad – then and now (web-artikkel), abbasite.com, wiki, agnetha,net}