Dette er den tredje av seks av artikler om ABBA – en liten reise i historien til den største gruppa som har vunnet et Eurovisjonsfinale. Denne delen skal omhandle årene 1970 til 1973, med andre ord årene da kvartetten startet samarbeidet.

1969 var året da begge parene fant hverandre – og til dels også startet å hjelpe til på hverandres innspillinger. På høsten dette året fikk Anni-Frid Lyngstad sin første ordentlige slager med Andersson/Ulvaeus’ «Peter Pan», en sang mennene også produserte. På samme tid fortsatte Agnetha også sin solokarriere, og hennes album i 1970 – «Som jag är» – var selvsagt godt hjulpet av kjæresten Björn.

Ulvaeus og Andersson hadde derimot større planer enn å bare være låtskrivere og produsenter, og de brukte overgangen 1969/1970 til å plan legge sitt første album sammen – en utgivelse som fikk tittelen «Lycka».Det var under innspillingen av «Lycka» at de to parene oppt ro nokså tilfeldig sammen for første gang. På en liten ferietur i april 1970 til Kypros, opptro kvartetten nesten spontant for FN-soldatene som var stasjonært på øya. Samarbeidet ble på en møte kanskje født der og da, selv om karrierene ennå skulle være avskilt noen år til. Imidlertid kjørte alle fire en rekke show mot slutten av året i Göteborg, kalt «Festfolk» til positive tilbakemeldinger og kritikker.

«Lycka» – LP-en til Andersson og Ulvaeus – hadde i mellomtiden blitt utgitt på Stikkan Anderssons plateselskap Polar – og «Hej gamle mann» had de blitt en storslager i Sverige. Det sies at denne låta er er den første innspillinga der samtlige fire medvirker på, men blant annet Wikipedia tar feil i at singelen ble titulert alle fire. Dette var et rent Benny And ersson/Björn Ulvaeus-prosjekt.

Da også Fältskog igjen hadde en storslager på Svensktoppen, denne gang med » Om tårar vore guld», var 1970 i det hele tatt et godt o g lovende år for kvartetten på hjemmebane.

I 1971 ble Agnetha og Björn gift, samtidig som Fältskog gikk til scenen som Maria Magdalena i «Jesus Christ Superstar». Fridas debutalbum «Frida» ble utgitt i mars og ble godt mottatt i S verige, men hun måtte vente ett år til før hun endelig kunne innkassere en nummer én slager også hun: «Min egen stad» i 1972.

Da Frida valgte å bruke mye av 1971/72 på egen hånd til klubbopptredener og turnering – og Agnetha til dels fortsatte sin egen karriere på siden av musikalrollen i «JCS» – ble det til at Andersson og Ulvaeus ønsket å fortsatte sitt eget samarbeid som en ren duo. De sendte inn «Säg det med en sång» til Meldofestivalen 1972 – der Lena Andersson tok bidraget til en tredjeplass.

Selv ga de ut singelen «She’s My Kind of Girl» som ikke bare gjorde det skarpt hjemme, men av en eller annen grunn tok Japan med storm. I juni kom «People Need Love» – som Stikkan Anderson noe frekt titulerte under alle fire: Björn & Benny, Agnetha & Frida. Frekt fordi tanken ennå var et reint Anderson/Ulvaeus-prosjekt – selv om jentene på denne låta hadde fått en betydelig mer markert rolle i arrangement.

«People Need Love» ble derfor gruppas første hit som «gruppe» – og den ble også lagt merke til på diverse amerikanske smålister.

Eurovisison Song Contest var på denne tiden i stor forandring. Det hadde blitt tillat å synge på engelsk, og Stikkan så at artistene som vant – fikk store platesuksesser med vinnerlåtene. Etter suksessen med Lena Anderson i 1972, oppfordret han igjen Anderson/Ulvaeus til å bidra med en låt til Melodifestivalen året som fulgte. ESC var et ypperlig – om kanskje ikke eneste – forum for en svensk gruppe til å få vist seg frem for et millioner av potensielle platekjøpere.

Og denne gangen burde herrene få med seg damene og fremføre bidraget selv!

Kvartetten var nå i gang med å spille inn sin første LP – og det ble naturlig at disse to «begivenhetene» ble sammenkjørt. Men «Ring Ring» nådde ikke frem i den svenske finalen, men både låta og albumet ble en storselger i hele Skandinavia.

«Ring Ring» inneholdt opprinnelig to versjoner av tittelsporet: Et svensk – og en remix på engelsk, der blant annet Neil Sedaka hadde bidratt med tekst. Som Abbas eneste album, inneholder også utgivelsen en Agnetha Fältskog-komposisjon i «Disillusion». Også de to tidligere singlene «She’s My Kind Of Girl» og «People Need Love» ble inkludert.

Andre kjente spor fra albumet er låter som «Another Town, Another Train», He’s Your Brother» og «Nina, Pretty Ballerina».

«Ring Ring» nådde som singel en andreplass på de norske listene – albumet klatret kun til en tiende plass, men lå deretter på listene i hele 16 uker.

Verken kvartetten selv eller Stikkan Anderson var særlig fornøyd over utfallet i Melodifestivalen 1973. Da de oppnådde langt større suksess enn vinneren Malta (Nova), ble inspirasjonen også sterkere da reglene til konkurransen ble varslet endret foran 1974-arrangementet.

Det ble bestemt at gruppa skulle gjøre et nytt forsøk på å vinne og å få representere Sverige i ESC. Men først og fremst få vist og promotert musikken foran et stort TV-publikum.

Neste artikkel: Watch out….!
_{Kilder: Kunnskapsforlagets Rock leksikon, Den store norske hitboka, Wiki (svensk), Abbas offisielle sider. private bilder og samlinger, Frida Lygnstad – then and now (web-artikkel), abbasite.com, wiki, agnetha,net}