I går kveld fikk Norge en ny stjerne, en stjerne som med tid og stunder kan bli et verdensformat. 22-årige Didrik Solli-Tangen vant den norske finalen i Melodi Grand Prix med melodien ”My heart is yours”, skrevet av ESC veteranene Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe.
Etter en utrolig spennende Gullfinale, hvor alle de fire store forhåndsfavorittene var med, var det Didrik Solli-Tangen som tilslutt knuste alle med totalt og utrolige 466 765 stemmer. Det er 40, 4 % av opptalte stemmer og 187 783 stemmer mer enn andreplassen, noe man praktisk talt kan kalle utklassing.I kjølevannet av seieren blogges det og stemmes det nå på om ”My heart is yours” var den riktige vinneren og resultatet er nedslående både for melodien og for Didrik Solli-Tangen. Flere flåsete journalister gjør sitt ytterste for å slakte vinnerlåta fordi at deres egen favoritt ”Dragontower” med ”Keep of Kalessin” ikke vant, mens bloggere i tillegg går til angrep på Didriks ”glatte utseende”. Men blir det ikke galt å si at ”feil låt og artist vant” når nesten halve Norges befolkning har stemt fram vinnerbidraget?Hva er det som gjør at musikkjournalister og andre forstå seg påere anser at de har bedre smak enn folket? Og hvor var alle de som i dag stemmer på VGs og andre nettavisers stemmebarometer, var de overhode med og ga telefonstemmer og sms i går?
Mitt i kampens hete tror jeg veldig mange glemmer hvordan det ser ut i ”Eurovisionland”. Poenget med å delta for Norges del må vel være muligheten til å vinne konkurransen på lik linje med alle andre konkurranser vi deltar i, eller i det minste få en god plassering. Og for å få en hederlig plassering er man bl.a. beroende av de europeiske TV-seernes stemmer. Nå kan man nok si at dette er en brokete forsamling på lik linje med det norske TV-publikum, men felles for de alle er vel at de til daglig ikke er videre opptatt av ESC eller annen musikk for den del.
Deres opplevelse av semifinaler og finalen i ESC er et glitrende og fargesprakende TV show med masse musikk de ikke har noe forhold til. De har ikke lest seg opp på favoritter og uttagninger i et halvt år i forveien, de kjenner ikke til artistene, de har sjelden en forhåndsfavoritt og er i grunnen likeglade med hvem som vinner.
Det de derimot er opptatt av om de skulle finne på å stemme er: Liker de melodiene og ser det pent ut på scenen. Der er det norske og europeiske TV-publikum like. Dette er ikke matematikk, dette er fakta og dette forklarer kanskje hvorfor Didrik Solli-Tangen vant så overlegent i går. Det var ikke slik at majoriteten av folket vippet mellom hvem de skulle stemme på av melodiene i gullfinalen. Det var rett og slett slik at de stemte på Didrik eller ingen, på lik linje med fjorårets overveldende seier til Alexander Rybak. TV-publikum i år, MGP/ESC interessert eller ikke, hørte og så en tiltalende vakker ballade framført av en pen mann og stemte på grunnlag av dette.
Hadde ikke dette bidraget vært med i konkurransen hadde mange antageligvis ikke stemt i det hele tatt. Og det er dette som skaper stjernefaktoren for Didriks Solli-Tangens del.
Didriks skolerte stemme og Sørvaag/Kempes storslagende ballade passet som hånd i hanske og dette vil bidra til at Didrik Solli Tangen får en flying start på sin debut i Norge. Vi har sett samme tendenser tidligere med bl.a. Sissel Kyrkjebø, Jan Werner Danielsen og Alexander Rybak, artister med såkalt X-faktor. Om det blir på poparenaen, musikalscenen eller på operascenen gjenstår å se, men Didrik Solli-Tangen vil vi definitivt høre mer i fra etter ESC finalen i mai.
Så kan pressen og bloggere fortsette å spekulere i om A1, ”Keep of Kalessin” eller Bjørn Johan Muri hadde kunnet gjøre det bedre en årets vinnermelodi i den internasjonale ESC finalen, og svaret er nok antageligvis nei. ”My heart is yours” og Didrik Solli-Tangen vil nok uansett slå dem på målstreken med musikalsk og visuell nytelse, slik som i Oslo Spektrum i går kveld, til sorg for noen og til glede for andre. Spådommen er at Norge igjen plasserer seg i teten i finalen den 29.mai 2010.
