En hyllest til: Kirsti Sparboe

Norge har fostret mange talentfulle artister opp gjennom årene, og en av de største må nok kunne sies å være Kirsti Sparboe, nordlandsjenta som lyste opp den norske stjernehimmelen i over 30 år. Da hun fant sin nye rolle i livet ved å bytte fra popscenen til revy og teaterscenen, fant hun en rolle hun mestret like godt som det å være norsk ”popstjerne”.

Kirsti Sparboe ble født i Tromsø 7. desember 1946, og det ble i familien tidlig konstatert at hun kunne synge. Hun var yngst av fem søsken, og hun ble ganske raskt påvirket av de fire eldre søsknenes sans for jazz. Rykter om hennes stemmeprakt nådde ut, og hun fikk tilbud om å synge på lokale arrangement. På et karneval i 1964 ble hun, utkledd som kineser, tilfeldig ”oppdaget” av Arthur Arntzen da hun sang sammen med bandet ”The Caravans”. Han kunne tilby henne å opptre i et direktesendt ”vårshow” på radioen, og Kirsti takket ja.

Programmet gikk på lufta fra NRK Troms i mai 1964. Hun sang den italienske hitten ” Piccolissima serenata” ( En liten serenade) , en sang hun da ikke ante hva handlet om, så overbevisende at Arne Bendiksen som satt i Oslo og hørte på showet på radio, straks ringte opp og tilbød platekontrakt. Programmet ble også hørt av Ada Haug i NRK som øyeblikkelig tilbød Kirsti å opptre i programmet ”Tennpluggen”.

I TV-programmet fikk den jazzfrelste tenåringen synge ”Bye Bye Blackbird” og ”All of Me”, men da den første singelen ble sluppet, var det en helt annen musikk som Kirsti framførte. De opprinnelige tyske melodiene ”Frankie Boy” og ”Ballerina” ble Kirstis debut, og publikum likte det de hørte. Platen solgte bra, men det store gjennombruddet kom først da den neste singelen ble sluppet. Melodien ”Nå Og For Alltid” var i utgangspunktet en bryllupssang og fôr rett inn på VG-lista. Der ble den i 7 uker og var i mange år en av de mest ønskede melodier på ”Ønskekonserten” på radio.  Kirsti fikk stor ros for sin klare og kraftige stemme, og musikkanmeldere på den tiden mente hun hørtes ut som et medlem av ”Sølvguttene”

I 1965, året etter sin platedebut, ble Kirsti Sparboe tilbudt å delta i Melodi Grand Prix. Jolly Kramer-Johansen hadde skrevet melodien ”Karusell”, og meningen var at Kirsti skulle synge med lite orkester, mens Wenche Myhre skulle synge samme sang med Kringkastningsorkesteret. Wenche meldte forfall rett før den norske finalen, og Kirsti fikk i oppdrag å synge begge versjonene. Det gjorde hun så overbevisende at en samlet ekspertjury sendte henne til Napoli som Norges representant.  Tross en glimrende framførelse høstet hun bare 1 poeng og ble nummer 13 av 18 land (mange fikk 0 poeng). Vel hjemme igjen ble det ny listeplassering for Kirsti. Som første MGP bidrag siden ”Voi-voi” lå ”Karusell” 9 uker på VG-lista.

1965 ble et travelt år for Kirsti Sparboe. Etter finalen i Napoli ble det ny plateinnspilling, denne gang en norsk coverversjon av ”You’ve Lost That Lovin’ Feeling”/”Hvor Er Dine Tanker” og ”Walk On By”/”Gå Forbi”. Plata ble spilt inn med Burt Bacharchs Orkester, og orkesterbakgrunnen ble utlånt fra Dionne Warwicks originalversjoner. Dessverre ble ikke dette norske souleksperimentet særlig økonomisk innbringende, men Kirsti hadde ikke tid til å sitte ned å sture. Samme år fikk hun nemlig prøve seg på film og fikk spille Bodøs kjæreste i ”Stompa Forelsker seg”. Her fikk hun bl.a. synge duett med Grynet Molvig, og det kom ut en EP- plate i forbindelse med filmen.

Rett etter premieren ble hennes mest selgende plate ”Hjem” /”Tro På Meg” lansert. Den solgte i 50 000 eksemplarer på kort tid, og en ny hit ble sluppet i kjølevannet av denne. ”Nordlandsnetter” ble en radiosuksess og for alltid forbundet med Kirsti Sparboe, men dessverre ble den ikke den salgssuksessen man hadde forventet. På senhøsten ble alle singlene hennes så langt samlet på en LP og gitt ut. Dette vakte oppsikt da det var svært uvanlig å gjøre dette på den tiden.

I 1966 stilte Kirsti igjen opp i MGP. Denne gang framførte hun melodien ”Gi meg fri” med lite orkester. Låta var skrevet av Arne Bendiksen og plasserte seg på en 2.plass. Det hadde ikke spilt noen rolle om hun hadde vunnet, for NRK hadde bestemt at Åse Kleveland skulle representere Norge, uansett hvem som vant dette året. I stedet for seier og billett til Luxembourg spilte hun inn en norsk versjon av ”Edelweiss” og singlen ”Det blir ingen sommer”/”Var det du?”.

Året etter var Kirsti Sparboe nok en gang med som artist i Melodi Grand Prix og vant. Tor Hultin og Ola B. Johannessens ”Dukkemann” var en vanskelig melodi å framføre, men Kirsti sang den så uanstrengt og lekent at ingen merket alle tonene den spente over. I 1967 i Wien ble Kirsti nummer 14 av 17 land, men Kirsti hang ikke med hodet av den grunn. Hun reiste hjem til Norge og spilte inn to nye storschlagere. ”Livet er herlig” sang hun inn både på norsk og svensk ( ”Kär på läk”) og ”Du er alt”  var en norsk versjon av Cilla Blacks ” You’re My World”. Hun fikk også lede sitt eget TV-show fra Tromsø og høstet gode kritikker for dette.

I 1968 vant hun den norske Melodi Grand Prix for tredje gang med «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg». Melodien ble utsatt for plagiatbeskyldninger og ble trukket tilbake av komponisten, Kari Diesen d.y.og i stedet fikk Odd Børre dra til London og representere Norge med melodien ”Stress”.

Kirsti Sparboe dro i stedet til en en stor slagerfestival i Rio de Janeiro med Arne Bendiksens «I Feel So Strong» og vant hele konkurransen. Hun ble lansert i Vest-Tyskland, og kom inn på de tyske listene med de to første singlene, «Du darfst nicht weinen» (på norsk «Du lille venn») og «Von mir aus kann es regnen». Det ble gitt ut en ny samleplate i Norge, ”Livet er herlig”(1968), og trioen Kirsti Sparboe, Oddvar Sanne & Arne Bendiksen hadde en solid platehit med ESC-hitten «Vi gratulerer» («Congratulations»).

Året etter slo hun gjennom i Vest-Tyskland med melodien ”Ein Student Aus Uppsala” og lå i 10 uker på den tyske Hitparaden. De fleste av hennes tyske hits ble spesialskrevet av slagerkongen Henry Mayer og han skrev også ”Romeo & Julie” for Inger Lise Rypdal. Dessverre trivdes ikke Kirsti Sparboe med den tyske schlagerstilen og disiplinen, så hun ga opp den tyske karrieren og flyttet hjem igjen til Norge etter kort tid.

Kirsti vant MGP for fjerde gang med Arne Bendiksens, «Oj Oj Oj så glad jeg skal bli» i 1969. For en gang skyld vant en melodi som hele Norge sto inne for. Dessverre ble teksten heftig debattert i flere TV-programmer, der litteratureksperter og universitetslektorer på ramme alvor i timevis satt og diskuterte det litterære innholdet i en helt alminnelig slagertekst. Dette var til stor irritasjon for folk flest, som følte seg latterliggjort av ”eliten” fordi de faktisk likte melodien. Selv om det ble nok en sisteplass for Norge i Madrid, vant «Oj oj oj så glad jeg skal bli» i det lange løp.

Melodien ble en gedigen suksess i Norge, og i 1996 lå den faktisk på førsteplass på Norsktoppen igjen i 10 uker, etter en ny utgivelse på CD. Da spiller det ingen rolle om noen mener at Norge var offer for boikott i Madrid på grunn av hvalfangsten. Det som spiller noen rolle var at Kirsti Sparboe hadde gitt Norge en formidabel schlager som folk aldri går lei.

Kirsti_Sparboe_-_1

Senere samme år laget trioen Kirsti Sparboe, Oddvar Sanne & Arne Bendiksen et TV-show. Dette igjen dannet grunnlaget for LP-platen ”Tre i Parken”. Dette var en smal, men ganske elegant produksjon, og den klarte så vidt å plassere seg på LP-listene. Dette var for øvrig Kirstis eneste LP med listeplassering, bortsett fra samleplater med mange artister.

Kirsti Sparboe forlot egentlig popmusikkbransjen høsten 1969. Hun hadde fått tilbud om å være med i en TV produksjon sammen Rolf Wesenlund og Harald Heide-Steen jr i komishowet ”Å takk for det”. Dette ble en av NRKs største seriesuksesser, og hun fulgte opp suksessen ved å være med i den kritikerroste Chat Noir revyen ”Hjertelig tilstede” i 1970. Selv om hun heretter mest konsentrerte seg om revy og teater, hadde hun enkelte platesuksesser. Hun deltok blant annet i den tyske utagningen til Eurovision Song Contest i 1970 med melodien ”Pierre,de Clochard”, hvor Katja Ebstein og ”Wunder gibt es immer wieder” vant.

I 1971 gjorde hun en norsk versjon av Monacos ESC vinner samme år ”Un banc, Un Arbre, Un Rue”. Den het på norsk ”På en Gammel Benk” og ble spilt ofte  i radioen. Det samme ble «En sommer er over» fra 1972, og denne melodien har blitt en klassiker og brukes bl.a. som ”Reiseradioens”faste avskjedssang hver sommer.

I 1972 var hun med i en av de største Chat Noir- suksessene noensinne med ”Kjære Lille Norge”, som både ble filmatisert og gitt ut på LP. I 1973 hadde hun sitt skuespillergjennombrudd på Oslo Nye Teater i rockemusikalen bygd på Shakespeares ”To Muntre Herrer Fra Verona”, og denne suksessen ble fulgt opp av Cy Colemans ”Jeg Elsker Min Kone” på Chat Noir og ”Trost i Taklampa” på Trønderlag Teater. 1972 var også året da hun fikk sine Spelemannspriser for visesamlingen ”Dager med deg” og barneplaten ”Vinterland”

Kirsti hadde også suksess med sin daværende ektemann Benny Borg. De hadde flere populære sanger som på ”På Verdens Tak” i 1973 og ”Solen på Kreta” i 1976.I 1984 ga hun ut en selvbiografisk bok, ført i pennen av Bjørnar Halnum.

Kirsti_Sparboe_Livet_er_herlig_2

Siden midten av 80-tallet har Kirsti hovedsakelig spilt i farser og komedier på forskjellige landsdelsscener, men hun har også hatt en del svært vellykkede roller i mer seriøse oppsetninger, som Bjørnsons ”Geografi og Kjærlighet” på Oslo Nye Teater, monologen ”Shirley Valentine” på Nordland Teater og Brecht-forestillingen ”Bryllupsfesten” på Hålogaland Teater. Hun har turnert for Nordland teater med sitt eget program, og hun har fra tid til annen dukket opp i TV som sanger, bl.a. i en egen ”Da Capo sending” fra Bergen i 1996.

På 90 tallet ble Kirsti Sparboe utsatt for alvorlig sykdom. Dette, sammen med ufin behandling i en av landets mest utspekulerte magasiner, førte til at hun trakk seg noe tilbake fra rampelyset og har på en måte blitt litt glemt. Kirsti Sparboe har derfor ikke fått den hyllest og plass i det norske folks bevissthet som hennes stemme, talent og framfor alt publikumstekke fortjener. Kirsti Sparboe var en av Norges første store popstjerner, og hun fortjener å bli hedret, og fram for alt husket, for all den musikk, humor og glede hun har gitt det norske folk. En liten hyllest i forbindelse med Melodi Grand Prix 2008 kunne NRK by på, men det er langt fra nok.

EscNorge vil derfor på denne måten friske opp folks hukommelse og takke en stor artist for en flott innsats for Norge i MGP/ESC, samt takke for all god musikk og underholdning opp gjennom årene.

Kirsti Sparbo lever i dag et tilbaktrukket liv i Skåne i Sverige sammen med sin ektemann Terje.

Kilde: Det Store Norske, Ballade, Wiki.

Del:
Relaterte artikler
Malmø
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien