Etter at jeg begynte å følge de nasjonale finalene for noen år siden har jeg alltid hatt noen storfavoritter som dessverre ikke har vunnet i sitt land. Så også i år. Jeg synes faktisk at årets line-up er den svakeste noensinne, et bilde som naturlig nok ville sett helt annerledes ut dersom enkelte land hadde «tatt til vett» og sendt de sangene JEG mener de burde sendt…

Jeg starter med årets største nedtur for meg. Den sto en av våre naboer, nemlig Finland, for.
De finske finalistene var noen av de første jeg hørte, og etter første gangs gjennomhøring var jeg solgt; «Cider Hill» med Nina Lassander bare MÅTTE vinne, mente jeg.
Det er en herlig, nostalgisk liten perle av en låt, og jeg synes dessuten det er på tide med spinett i ESC!! Nina synger vakkert, teksten er søt og sceneshowet viste seg å være PERFEKT til låten.
Og så velger de altså å sende blondiner med trekkspill som fremfører irriterende folkemusikk?!?!
Sorry Finland; det var nok årets største tabbe!
Jeg FATTER IKKE hva dere tenkte på!!!

Den andre skuffelsen greide vi å fikse helt på egen hånd…
Også i vår egen uttagning fikk jeg en favoritt etter å ha hørt gjennom låtene en gang. Ja, jeg var faktisk kjempeoptimistisk allerede etter å ha hørt 30-sekundersklippet. Midt oppi alle traurige ballader og halvdårlige poplåter dukket det opp et bidrag som skilte seg ut på en strålende måte, og jeg visste med en gang at den ALDRI kom til å vinne… Og bidraget jeg snakker om er «Tokyo Night» med Karoline Garfjell. Jeg, som aldri har hatt noen sans for elektronika før Sebastien Tellier åpnet øynene mine med «Divine», og egentlig ikke har hørt noe særlig elektronika ETTER Seb heller, vel, jeg falt pladask for «Tokyo Night». Og vi så jo hvordan DET gikk…

I mine ører er det blitt gjort mange gale valg i nordiske finaler i år. Og neste land jeg skal «slakte» for deres elendige valg er et av mine favorittland; Island. 
Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg til å skryte av de bidragene jeg mener burde ha vunnet, men i dette tilfellet gjør jeg et unntak; «Je ne sais quoi» er seriøst FRYKTELIG dårlig!! Et hvilket som helst av de andre bidragene på Island ville for meg vært et bedre valg. 
Men så over til min favoritt, da. Og for å gjøre det helt klart fra starten av; jeg tror IKKE at denne ville hatt den minste sjans til å plassere seg godt i ESC, men det er en NYDELIG låt. Anna Hlin fremførte jazzballaden «Komdu á modun til mín» (høres svakt i bakgrunnen…)helt perfekt i sin delfinale, men det hjalp ikke. Dette er selvfølgelig altfor innadvendt til å slå an i ESC-sammenheng, men for meg er dette nærmest en innertier. At den fremføres på islandsk, for meg det vakreste språk jeg kan høre, bidrar bare til å føre den enda høyere opp på min liste.

Den siste nedturen jeg vil ta med her er Litauen. Et land hvis bidrag jeg sjelden har spesielt sterke følelser for, verken i positiv eller negativ retning.
I år kunne jeg ha hatt dem i topp ti, men det satte de en effektiv stopper for da de valgte å IKKE sende Amberlife med «Material World«. Dette er en trivelig britpop-låt, radiovennlig som få, og med en vokal som får i alle fall meg til å tenke på nabolandet Latvias supergruppe Brainstorm og deres vokalist Renars Kaupers. Som forøvrig burde ha vunnet i 2000 hvis det hadde funnets rettferdighet til i verden…
Men altså; Amberlife har prøvd seg flere ganger i den litauiske uttagningen, og det kan hende at folket er lei? Ikke vet jeg. Men det må være en eller annen, for meg uforståelig, grunn til at de isteden for denne fine poplåten sender en gjeng gale musikere som roper og hopper rundt på scenen, før de avslutningsvis tar av seg buksene…