Dette blir – som overskriften sier – VELDIG kort.

Tyrkia; slet litt med samkjøringen på vokal og backingvokal de første gangene, men det gikk seg til. De som imidlertid er gladest i Tyrkia i år er kamerafolkene; de får virkelig brukt alt det morsomme leketøyet sitt; her er det kameraer som kommer svevende ned fra taket og senere suser avgårde bak- og oppover, kranene brukes for alt de er verdt, steadycam’ene får kjørt seg; ja, her spares det ikke på noe. Og de har en lyssetting og pyro som skiller seg voldsomt ut. Dette kommer til å SE helt fantastisk ut, og så håper jeg, og mange med meg, at det også vil HØRES like bra ut. Jeg har forresten fått invitasjon til den tyrkiske festen i morgen; da skal maNga holde minikonsert!!

{youtube}YA6GP5mvK5Q{/youtube}

Spania; Daniel har trolig konkurransens beste stemme; det er helt utrolig hva han får til å gjøre med den. Her spenner det fra nesten uhørlig hviskesynging til de mest fantastiske cressendoer, og da han satte den høye avslutningstonen på nest siste gjennomkjøring, han har nemlig spart på den fram til nå, ja da reiste hårene seg på armene mine, det gikk et kollektivt sukk gjennom hele salen og det brøt ut applaus og jubel fra alle tilstedeværende. Og det fantastiske fargeskiftet, da ALT blir rødt er nøyaktig like sjokkerende perfekt som første gang jeg så det! 
Showet er noe man enten liker godt eller ikke i det hele tatt tror jeg. Jeg har nå landet på «liker», særlig etter å ha sett kameraarbeidet på danserne i dag. De er langt mindre distraherende, og de er enten i fokus eller helt i bakgrunnen; nesten ikke et øyeblikk hvor de danser foran Daniel mens han er i fokus.

{youtube}yNbmukzBrns&feature=player_embedded{/youtube}

Nå må jeg hive meg rundt; det er ikke lenge til jeg må dra avgårde på den offisielle mottakelsen i Rådhuset.

Ha en strålende aften; det har jeg tenkt å prøve på i alle fall!!