Vi på escNorge var så heldige å få to invitasjoner til den offisielle avslutningsfesten på Plaza på lørdag kveld. Svært mange av artistene kom på festen, og uansett resultat i finalen så var alle i strålende humør, og gratulerte og klemte og sang og danset.

Da vi ankom ble vi møtt av stramme kelnere som serverte, selvfølgelig, rosa champagne. Det ble også servert deilige småretter og det var fri bar. Det siste ble svært tydelig på enkelte av gjestene utover kvelden…

Av artistene vi observerte var Moldova de som, som alltid, stakk seg mest fram. De uttalte etter sin semi at de så på det å ha gått til finalen som en seier, så for dem spilte tydeligvis ikke 22.plassen i finalen noen rolle. De entret scenen sammen med dj’en og danserne tok som vanlig ikke så rent lite av. Og jeg er fortsatt overbevist om han ene må ha erstattet noen bein i kroppen med gummi…

I tillegg til Moldova er det Marcin fra Polen og Thea fra Malta som har vært mest aktive på partyscenen. De to ser forøvrig ut til å ha fått svært god kontakt, og jeg overhørte et par av gjestene som lurte på om det kunne være «something going on there». Kanskje vi får en duett? De er uansett utrolig søte sammen… De gjorde seg ikke så svært bemerket denne kvelden, men tilbragte mye av tiden, som jeg overhørte en annen gjest si; «lurking in the corner». Men Marcin, som den utrolig sympatiske fyren han er, tok seg noen runder i rommet og slo av en prat med folk som ville veksle noen ord. Og dem var det fortsatt en god del av.

Israels Harel Skaat var usedvanlig livlig denne kvelden, og da dj’en spilte remixen av «Millim» endte han opp med å bli løftet i været av en diger gjeng fans og medarbeidere som bar ham rundt i salen mens de taktfast kastet ham i været. Han smilte og lo og hadde det tydeligvis aldeles utmerket, selv om han innimellom så ut som om han var litt bekymret for et ublidt møte med parketten… At han endte på en nokså skuffende 14.plass, det store favorittstemplet på forhånd tatt i betraktning, så ikke ut til å plage ham det ringeste. Det er vel mulig at den store anerkjennelsen ved å vinne alle tre kategoriene av Marcel Bezençon Awards var et aldri så lite plaster på såret? Og siden jeg oppholdt meg innendørs hele kvelden så jeg ham for en gangs skyld ikke røyke en eneste sigarett hele kvelden…

Ellers så vi glimt av mange andre artister, men de fleste forholdt seg rolige og gikk bare rundt og snakket med folk. Vukasin og Tom kom inn i salen med armen over hverandres skuldre og så skikkelig kule ut! Giorgios kom sammen med to av danserne sine og noen andre fra delegasjonene, men denne gangen kom de pent og forsiktig inn, som «vanlig folk». Det var noe annet da de kom inn i rådhuset på åpningsmottakelsen; da var de i sine hvite sceneantrekk og kom i formasjon… De to vakre blonde damene fra Finland viste seg å ikke ha reist hjem allikevel, og de lot seg avfotografere med alle som ville. Det så ut som enhver skuffelse hadde gått over, og de strålte virkelig!!

Norske Sylvia hadde kun tatt med seg mannen, Jonathan Gregory, og Ferman og trommisen fra maNga stilte med sine respektive fruer. Det samme gjorde den russiske gitaristen. Peter var dessverre ikke å se… Litauerne stilte som alltid i de lett gjenkjennelige rutete buksene, ja, de av dem som ikke stilte i paljettboxerne, altså!!

Slovenia, Hviterussland, Kroatia, Island, Danmark, Aserbajdsjan, Romania, Frankrike og UK var også representert.

Og ikke minst var Lys Assia til stede; hun vandret rundt med et glass champagne (hva ellers?) og hilste til alle kanter. Hukommelsen er visst ikke helt som den engang var, for jeg hørte en av «the highest-ups si til en annen; «Nå har jeg presentert meg for henne i fire år, og hun husker fortsatt ikke hvem jeg er.» Men den største overraskelsen var hennes uttalelse om at hun gjerne ville representere Sveits i ESC igjen…!!!