Bjørn Johan Muris debut er ikke dårlig, tvert om. Den inneholder flere riktig så fengende og velproduserte låter. Kanskje for produsert…?

MGP-bidraget «Yes Man» er selvfølgelig inkludert, det samme er den enkle, men allikevel iørefallende «Circles» – og åpningssporet «Once Upon A Time» tyder på å gjøre det bra fremover og har blitt A-listet hos P3.

I tillegg er det absolutt verdt å legge merke til den nesten trance-inspirerte «Iron Love» og a-ha-klonede «Nothing Is For Real». Dermed har «Airwaves» en knallstart med fem absolutt mer eller godkjente poplåter. De resterende forbigås og klarer ikke å gjennomføre den første halvdelen av albumet.

«The Beauty Of Who You Are» er et hederlig unntak som avslutningsspor, en ballade som ble utgitt senhøstes 2009.

«Airwaves» vil samlet sett nok ikke få mange, om noen bedre norske pop-utgivelser seg over seg i år. Så hva er problemet?

Produsent Simon Eriksrud!

Vi tilgir at Bjørn Johans stemme gjemmes i lag på lag med autotune og produksjonstekniske detaljer. I denne settingen gjør det ingenting, stort sett paser det låtmateriellet. Problemet er når komp, arrangement og produksjon gir gjenlyd opp til halsen av fjorets Donkeyboy-invasjon.

Vi er vant med at produksjonsteam i vår tid nesten har blitt viktigere enn artistene, men det går vel an å finne en mellomting – slik at det faktisk blir mulig å skille mellom artistene.

På denne måten kan ellers en mer godkjent debut ødelegges av at formelen til produsent Eriksrud er brukt opp.

«Airwaves» anbefales allikevel til de som trives med håndterlig pop, med elementer til såvel a-ha, 80-tallets synthpop og nettopp Donkeyboy.

Men neste gang, Bjørn Johan, bytter du produsent og stoler mer på deg selv!

«Once Upon A Time»:

{youtube}vv9NmiU7llo{/youtube}

«The Beauty Of Who You Are»:

{youtube}8XXf4Cl9zPY{/youtube}

…og et gjensyn med «Yes Man»:

{youtube}Rg87kjR6HvI{/youtube}

_{Bilde fra Universal Norge}