Didrik har fått mye å bevise for det norske folk etter den dårlige plasseringen i Telenor Arena i Mai.Med debutalbumet prøver Didrik å reise seg fra fallet og å gå videre med hodet hevet.Albumet er preget av ballader og kjærlighetserkleringer. «Guilty Pleasure» vil nok ikke gå inn i historiebøkene, men vil huskes som et fint minne for de som er glad i ballader i hopetall.

Her er anmeldelsen av Didrik Solli-Tangens «Guilty Pleasure».

Albumet begynner med den rolige og stilferdige «Compass». Rent og pent, med en melodibruk som vi har hørt mange ganger før. Stemmen til Didrik er upåklagelig og han gjør låta til en flott og gjennomført ballade. Småkreativ tekstskriveri selv om teamaet og handlingen ikke akkurat er ukjent for de som har vandret gjennom musikkverdenen.

«Your Song» er en av de raskeste låtene på debutplaten, det er tilsatt noen tøffe effekter til Didriks stemme noe som får totalinntrykket til å virke ganske moderne og tidsriktig.Refrenget er kanskje ikke det man forventer å høre ifra Didrik, men det er fengende og ganske stilig.

Didriks tolkning av John Mayer låten «Daughters» er slett ikke et dårlig forsøk. Her er det både strykere og fine pianotoner blandet med Didriks klare sangstemme.

«Nighthawk Diner» er en morsom sak akkomponert med akustisk gitar.
Låten kunne nok hatt en fordel av å ha vært et minutt mindre, det blir for lite som skjer og det blir for ensformig. Men det er så absolutt en småkoselig låt til kalde vinterkvelder.

I «Best Kept Secret» får Didrik hjelp av trompetist Tine Thing Helseth. Dette er en sjarmerende og frisk poplåt, som vokser og blir bare bedre for hver lyttning. Her slår Solli-Tangen til med et allsang refreng av klasse som er enkelt å få på hjernen.

Albumets desidert beste låt er «When Words Won’t Come». Her er det akkurat som man blir dratt inn i en realistisk kjærlighetshistorie man ikke vil være foruten, uansett om man liker slikt eller ikke. Melodien er overraskende uforutsigbar og bruker ikke standardtriksene i boken. Respekt for det! Interessant fra start til slutt, og her får Didrik vist seg som den utmerkede vokalisten han er.

Alexander Rybak har skrevet «You», en glad og naiv liten låt, som selfølgelig handler om mistet kjærlighet. Desverre så blir det for mye musikal og kabaret, og hadde nok passet bedre på en teaterscene enn den gjør musikalsk sett.

«Released» begynner veldig bra som en mørk og mystisk skildring, men desverre klarer ikke refrenget å skape det samme som første verset, og det hele ender til slutt opp som en uklar søle.Fine gitarelementer og tøffe effekter, men det er desverre ikke nok til å engasjere hele veien.

«Next To You» kan minne om en nattasang som vi alle fikk servert på sengekanten når vi var mindre. Men denne låten får deg ikke til å sovne, men får deg derimot til å lytte med nyskjerrige ører på en vakker og interessant melodi og fortelling.

Det er ingenting nytt i «Cold Words», man har hørt det før i mange andlendinger. Den kan nok bli litt for ensformig og kjedelig i sin varighet på drøye tre minutter. Det blir rett og slett for forutsigbart og sikkert.

Hvorfor Didrik gjorde det så dårlig med «My Heart Is Yours» i Telenor Arena blir en gåte når man hører på den enkle, men vakre balladen. Muligens det kan ha noe med Didriks fremføring å gjøre, men studiversjonen er iallefall så perfekt som den kan få blitt.Denne låten hadde passet bra i hvilken som helst Disney film, og det er ikke negativt i denne sammenheng. Sisteminuttet er uslåelig og løfter låten helt til topps. Glimrende er alt man kan si.

Konklusjon:

Som en debut, er det en meget lovende en. Den gir løfter om mer, og man vet allerede at det blir enda bedre neste gang når Didrik har fått seg litt erfaring.Ni ballader kan bli litt i overkant mye, men allikevel så klarer platen å engasjere med sine vakre og veltenkte melodier.Så Didrik, du bør være stolt av det du har gjort og se fremover, ingen var født mestre over natten.
Dette er ikke et mesterverk, men en smakebit på hva vi har å vente fra den unge sangeren, til første forsøk å være er det meget vellykket.

Didrik Solli-tangen er ikke og har aldri vært en fiasko, det er bare ikke alltid ting går smertefritt for seg når man skal lykkes i musikklivet.